Kategoriarkiv: Tips og praksis

Elevmedvirkning fra første skoledag

Postet den av
1

Hvordan starte opp skoleåret med elevene? Dette spørsmålet ble stilt på twitter i dag, og den ferske læreren fikk mange gode tips. Jeg ble inspirert til å skrive noen ord om hva min praksis og erfaring har vært, og da spesielt med å ta elevene med i planarbeidet.

For noen år siden jobbet jeg på en større skole enn der jeg er nå. Et par år ventet vi en uke før elevene på 8.trinn fikk lærebøkene i fag, slik at vi hadde hovedfokus på det sosiale fellesskapet i klassen. Her var det elever fra 3 forskjellige skoler som skulle bli kjent med hverandre, og helt nye lærere. Fagteamene på skolen laget opplegg som både var faglig relevante, og ga gode muligheter for å bli kjent. Et eksempel fra naturfag var en miniekskursjon der elevene i grupper fikk utdelt roller som samler, tidtaker, referent, utstyrsansvarlig osv. – her var det lav terskel for å mestre! Det å ha elevene ute, med løse rammer, gir både læreren og elevene god sjanse til å prate og bli kjent – og uten at det blir kleint (som da jeg på videregående lekte «cocktailparty» i den første engelsktimen…)

Altså; med nye elever, ny skole, nye lærerer – så bruk gjerne god tid på å bli kjent. Min tidligere kollega Irene, nå sin egen Fortelleretat, legger i dagene mot skolestart ut nye tips til bli-kjent-leker og -aktiviteter. Lik, del og følg! Kanskje en også kan be elevene fortelle om slike aktiviteteter? Selv har jeg tidligere både skrevet 10 tips til nye lærere, og tips for å få til den viktigste jobben; nemlig å like alle elever.

Men her skulle det nå handle om oppstartsarbeid, og dette er det jeg gjør når jeg starter opp nytt skoleår, enten jeg kjenner elevene eller ikke. Kort fortalt så lager elevene sin egen årsplan.

Vi pleier å begynne med boka, ikke for at den skal styre innhold, men fordi den gir fri tilgang til relevant lesestoff, og allerede har en oppbygning. (Dette er kanskje den timen i året vi bruker boka mest, ellers er jeg veldig skeptisk til lærebokavhengighet.) Elevene får beskjed om å bla gjennom boka, og få et førsteinntrykk av hva vi skal jobbe med. De får i oppgave å skrive ned kapitler, eller deler av kapitler som kan passe sammen i 4-6 større emner. Først individuelt, deretter to og to og så i grupper på fire. Til slutt er vi enige om en struktur for året.

Det neste vi gjør er å knytte kompetansemål til emnene. Også her jobber elevene individuelt, grupper, plenum (IGP-metoden). De leser kompetansemål, finner ut av begreper de stusser på, og knytter dem til emnene. Og ja – jeg vet at dette skulle, burde, måtte kommet først, og ja, jeg kvalitetssikrer at alle målene dekkes i løpet av de 3 årene på ungdomstrinnet.

Elevene har nå, med litt hjelp, laget årsplanen vår. Vi har et «når», og vi har et «hva», og ved hjelp av kompetansemålene har vi et delvis (om enn ikke like legitimt for elevene) «hvorfor». «Hvordan» kommer vi til når periodeplanene lages. Det gjør vi i forkant av hvert nytt emne. Da finner elevene relevant lesestoff, viktige begreper, videoer, spill, forsøk, oppgaver og aktiviteter, blant annet ved å analysere læreplanmålene (finne og forstå verbene og substantivene), og de foreslår vurderingsform og eventuelle kriterier.

Det jeg oppnår med denne måten å starte opp på, er en herlig cocktail av nyttig læring; elevene får et godt bilde av hva de skal lære og hva som forventes av dem, jeg får en god oversikt over hva de allerede kan, og hvilke evner de har til å planlegge egen læring, og elevene får eierskap til planene.  Jeg vil påstå at det er langt bedre enn at jeg lager en plan, deler ut og gjennomgår. Jeg gjør det altså ikke bare for at jeg er lat.

Og når det er sagt; man skal jo ikke være redd for å være lat! Det har nesten blitt en egen pedagogisk retning i Storbritannia. Jeg tenker at det viktigste arbeidet du gjør i dagene mot skolestart er følgende;

1. Tenk nøye over hvordan du skal gå fram for å bli kjent med, og like alle elevene dine, og

2. Tenk nøye over hva du skal gjøre for å involvere elevene i læringsarbeidet fra første dag.

Lag heller gode planer for det, og vent til elevene selv kan være med å planlegge for sin egen læring. Og brenn de gamle årsplanene.

Fagfornyinga på forskudd

Postet den av
Svar

I fjor vår var vi midt inne i arbeidet med Ungdomstrinn i utvikling (UiU) på min skole. På teamet hadde vi mange diskusjoner om hvordan vi skulle få til en mer praktisk, relevant, utfordrende og variert undervisning. Ofte kom vi inn på ulike typer tema- eller prosjektarbeid, men foreløpig ble det ikke til konkrete planer.

Senere på våren arbeidet vi med et høringssvar til ny overordnet del, og fant mye av det vi hadde diskutert igjen i høringsutkastet. Tverrfaglige emner og dybdelæring skulle inn i skolen. «Akk so på nittitalet» som min kollega sa med et smil. (Noen  60-åringer er reformtrøtte, andre gleder seg over at gode ting kommer tilbake!) Jeg ville på dette tidspunktet prøve å få til noe konkret av alt det gode vi hadde diskutert, og med det komme fagfornyinga litt i forkjøpet. Mye kunne jo løses med dagens læreplan?

Vi startet en prosess for å finne ut akkurat hva vi skulle gjøre, og hvordan vi skulle kunne jobbe med tema- og prosjektarbeid i 2017. Emnene vi landet på er dels inspirert av overordnet del, dels av Ludvigsenutvalget, og dels av de diskusjonene vi har hatt på teamet:

  • Kritisk tenkning og kildekritikk
  • Livsmestring og psykisk helse
  • Demokrati og medborgerskap
  • Bærekraft og naturvern
  • Globalisering
  • Populærkultur – før og nå

På et teammøte hjemme hos meg sorterte vi (etter beste evne) kompetansemålene fra norsk, engelsk, matematikk, naturfag, samfunnsfag og KRLE under hvert av disse temaene (med unntak av det siste som da foreløpig var et spørsmålstegn). Når hovedlinjene for innholdet var lagt, snakket vi om organisering. En av grunnene til at vi har 6 tema, er at vi skal ha med alle på ungdomstrinnet på hvert tema, og legger opp til et tema hvert halvår.Vårt ungdomstrinn vil i overskuelig framtid bestå av mellom 30 og 50 elever, så det går veldig greit å organisere. Vi har i de to temaene vi allerede er ferdig med valgt å lage to «klasser» med elever fra 8., 9., og 10. i begge klasser. Med en god kaballegger og godvilje fra lærerne lar dette seg også løse på større skoler, vil jeg tro. Organiseringa, og erfaringene fra de to temaene vi har hatt så langt har ikke vært helt lik.

Kritisk tenkning og kildekritikk

Dette temaet var det første, som vi hadde høsten 2017. Vi la opp til 4 uker, rett etter høstferien. Jeg insisterte, på tross av skepsis fra min kollegaer, på at vi måtte ha dette omfanget for å få til den nødvendige dybden, og delvis også for å teste ut oss selv og elevene. Jeg insisterte, også på tross av tydelig skepsis fra kollegaer, på at vi ikke skulle gi en tydelig oppgave. Elevene skulle presentere hva de hadde ønsket å finne ut innenfor emnet, og hvordan de hadde funnet det ut. For å støtte til arbeidet lot vi den første uka være en inspirasjonsuke. Jeg startet med en introduksjon til emnet, og prøvde å forklare elevene hva vi skulle gjøre de neste ukene. Det endte med mange spørsmål om «Ka æ dæ egentle mæ ska gjær?». Når jeg ser tilbake nå, så lurer jeg på om vi noengang besvarte det spørsmålet.

Inspirasjonsuka fortsatte med et stasjonsarbeid forkledd som vanlig skole, men der den ene stasjonen bare var lureri. Dette var «avis i skolen»- uka, så vi jobbet også litt med materiellet derfra og vi fikk besøk av redaktøren for Jærbladet, som fortalte oss om hvorfor det er utrolig viktig at avisene forteller sannheten, og hvordan de jobber når de mottar tips. Vi så en film med en dystopisk framtidsskildring, og jobbet med oppgaver til den, før vi avsluttet med besøk fra en politiker som lærte ungdommene våre om retorikk, og forklarte hvorfor politikere ikke nødvendigvis forteller hele sannheten. Til slutt fikk også elevene et ressurshefte med forslag til oppgaver de kunne gjøre de neste 3 ukene. Fredagen i inspirasjonsuka var vi alle fulle av pågangsmot!

De neste ukene var organisert slik; elevene begynte dagen med en halvtime morgentrim, før de hadde en time til å jobbe med prosjektet. Deretter hadde de to timer med fag, innenfor temaet. I og med at vi var to klasser, organiserte vi det slik at læreren først hadde opplegget i den ene klassen, og så byttet de den neste timen. Noen ganger hadde to forskjellige lærere samme opplegg – noe som ble en interessant erfaring på en liten skole der ingen deler fag på samme trinn. De korte dagene våre avsluttet slik, men på de tre langdagene hadde vi en time til prosjektarbeid på slutten også. Hver onsdag laget en gruppe av elevene mat til de andre, slik at vi hadde felles varmt måltid hver onsdag. Prosjektgruppene var satt sammen av elever fra alle 3 trinn, og hver gruppe hadde en mentor blant lærerne. I perioden hadde vi også leksefri. (Hele organiseringen er inspirert av disse to fantastiske skolene)

Den første uka gikk svært bra, men en gang midt i uke to av selv prosjektjobbinga, var både elever og delvis lærerne «prosjektmette», spesielt siden spørsmålet «Ka æ dæ egentle mæ ska gjær?» ikke opplevdes helt besvart. Halvannen uke før prosjektslutt hadde vi allerede konkludert med at dette var for langt, og for løst. Mine kollegers skepsis var selvsagt ikke uten grunn. Jeg opplevde flere av elevene frustrerte – og det hadde de jo god grunn til å være! Vi har hatt et skolesystem som ikke har stimulert til egeninnsats, til selvregulering, til å finne ut av ting selv, men som har bestått av styrte oppgaver med en fasit, og da er det kanskje ikke så rart at frustrasjonen vokser når skolen plutselig er noe helt annet? Mange interessante erfaringer, som vi selvfølgelig måtte ta med oss inn i neste prosjektperiode. Elevene meldte tilbake at de satte stor pris på 3 ting ved denne første prosjektperioden; morgentrim, lunsj på onsdager og ikke minst – leksefri. Det ble omtrent det eneste vi tok med oss videre av organisering.

Livsmestring og psykisk helse

Nå ble det to uker, og styrt arbeid. Innholdet var ganske klart, men jeg tok også en runde på 10. trinn, der jeg spurte hva de tenkte at var nyttig å lære for å mestre livet etter skolen. Temaene sammenfalt godt med det vi allerede funnet i kompetansemålene; personlig økonomi – med alt det innebærer, seksualitet, kunnskap om rusmidler, kunnskap om arbeidslivet og om kosthold, livsstil og helse. Det endte med to svært innholdsrike uker, der elevene lærte om alt fra hvordan en prostataundersøkelse foregår, til hvordan man bestiller ferie. Sluttproduktet her skulle ikke være en presentasjon, men en (digital) mappe som inneholdt følgende:

  • Jobbsøknad
  • CV
  • Formelt brev
  • Budsjett
  • Ferieplan
  • Logg for hjemmearbeid (Lekse denne perioden var å få ansvar for, eller få «opplæring i» hvordan egen husholdning fungerte, både med tanke på økonomi og andre oppgaver)
  • Refleksjonsoppgåve om gode livsvalg
  • Brev til seg selv om 10 år (dette blir ikke lest av lærerne, men oppbevart i 10 år)

Budsjettet var en stor del av arbeidet. Det ble stadig utviklet mens parene søkte jobb og fant ut hva de tjente, fikk barn, kjøpte seg hus og fikk lån, ordnet seg med bil og forsikringer, og støtte på uforutsette hendelser av ulik alvorlighetsgrad. Elevene meldte tilbake at dette opplevdes som svært relevant.

Vi snakket også om press, stress og psykisk helse, grensesetting, seksualitet, graviditet og fødsel, pubertet og rusmisbruk. Elevene hadde timer der de lærte å skrive CV, formelle brev og der de øvde på å bruke telefonen til å ringe med(!) Vi hadde besøk fra Mental Helse ungdom med sitt opplegg Venn1, og fra Jæren Sparebank som har et opplegg rettet mot ungdom og privatøkonomi. Noen av elevene mente at to uker ble for lite. 

Å arbeide med dette har vært utrolig inspirerende og lærerikt – på flere plan. Vi har prøvd og delvis feilet – og fortalt om det på SETT, en uke etter at vi var ferdig. Vi har lært noe om elevenes kapasitet, og sett nye sider ved dem, og vi har lyttet til deres tilbakemeldinger. Vi har samlet våre erfaringer, både fra UiU og tidligere, og signaler fra styringsdokumenter som ennå ikke har trådt i kraft, og gjort et godt stykke pedagogisk nybrottsarbeid, og jeg gleder meg til fortsettelsen!

(PS. Dette er nok min lengste bloggpost så langt – og den kunne blitt utrolig mye lengre! Dersom noen har spørsmål, eller ønsker å prøve noe lignende selv, så ta gjerne kontakt)

 

 

Russetida er studieforberedende

Postet den av
Svar

Lektor Kval har nok en gang kastet seg over tastaturet og hamret inn noen sinte ord til Dagbladet. Vi er i april, og da gjetter alle hva det handler om? Ja?

Det er tid for vårens vakreste eventyr; Russefeiringa! 

Halvor Thengs er en av lærerne i videregående som hverken ønsker å forby russetida, eller  ihvertfall legge den til etter eksamen. Han har skrevet disse kompetansemåla, som kanskje bør inngå i det framtidige faget «Livsmestring»?

 

Læreplan i russetida

Kompetansemål etter Vg3 – studieforberedende utdanningsprogram

Selvregulering og sosial kompetanse

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

  • vurdere egen evne til å opptre i tråd med storsamfunnets konvensjoner, og i noen grad bryte disse konvensjonene for å markere at man som russ til en viss grad er fritatt dem
  • vise evne til å beskytte medruss som er ute av stand til å ta vare på seg selv
  • identifisere egne grenser og utvikle evnen til å kommunisere disse tydelig til andre


Kostnadskontroll

 

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

  • identifisere og kritisk vurdere eget behov for ulike russeeffekter, billetter til Landstreff og russepass
  • gjøre et overslag over egen betalingsevne med hensyn til russeaktiviteter i perioden april-mai
  • avsløre åpenbare forsøk på å melke russen for økonomiske midler, og kritisk vurdere kvaliteten på ulike varer og tjenester opp mot gleden de tilfører russetida

 

Balanse

 

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

 

  • utvikle evnen til å balansere skolens krav til oppmøte, vurdering og deltakelse mot kravet om deltakelse på ulike russearrangementer
  • drøfte det underholdende i russefeiringen opp mot de potensielle ulempene ved å avslutte vg3 uten gyldig vitnemål
  • ha det skikkelig moro sammen med andre russ i samme kull, samtidig som man opprettholder læringstrykk og faglig progresjon

Note: I august kan man bytte ut ordet ”russ” med ”student”.

Når skulen gjer noko

Postet den av
1

Tidleg i haust fekk min kollega ein e-post av nokre foreldre. Dei hadde lese rapporten etter Jøsendalutvalget, og meinte at yngste guten deira nok var eit barn med stort læringspotensiale. Kva kunne skulen gjere?

Guten lærte å lesa då han var 5 år gamal. I andre klasse høyrte han alle bøkene om Harry Potter på lydbok, og i tredje klasse las han dei sjølv. Då dei andre lærte bokstavlydar og skrivemåte i første klasse, såg han på det som ein finpuss av det han allereie kunne. No – i fjerde klasse, les han bokseriar av Rick Riordan. Kva kunne skulen gjere?

Eg var så heldig å få vere med då han underviste 6. klasse om norrøn mytologi. Med innleving og engasjement formidla han forteljingar frå sogene, og svarte på spørsmål frå imponerte 6.klassingar. Eg sat med tårer i augo og tenkte at her gjer skulen noko!

Min kollega fortel meg at dei avtalte på foreldremøte i september, at dei skulle ha ein plan klar til utviklingssamtalen i oktober. Den fekk fire punkt; Guten skulle få jobbe i djupa med oppgåver som er meir forskings- og problemløysingsbaserte, han skulle undervise i emne han har mykje kunnskap om i eigen klasse og på andre trinn, han skulle få følgje interessante opplegg på høgare trinn og han skulle jobbe med gamle rekneprøvar for 5.trinn. Hovudmålet var at han skulle haldast motivert, og framleis ha eit ønskje om å læra meir.

Eleven er sjølv svært nøgd med planen, og alt han no får halde på med. Han synast han får passe store utfordringar. I tillegg til å ha foredrag for 6. klasse om norrøn mytologi, har han lært sin eigen klasse om galaksen vår, og no nyleg har han undervist 5. klasse om gresk mytologi. Seinare i vår skal han vere med 9. klasse og lære om diktanalyse. Han gjorde ferdig rekneprøvane for 5. klasse i løpet av to dagar, og er nok klar for nye utfordringar i matematikk.

I dei aller fleste timane følgjer eleven klassen under fellesundervisning, men jobbar gjerne med eigne oppgåver når dei andre har individuell jobbing. I matematikk har han ein makker som og jobbar med eit høgare nivå, og oppgåva deira er å diskutere saman og finne ut av ting sjølv.

Når eg spør kva han er interessert i, svarar han fort: Fortida! Han likar å lesa om krigar og revolusjonar, og eg ser tydeleg at dette er ein gut som ønskjer å forstå verda rundt han. Eg er så glad for at min litle skule kan hjelpa han med det! Eg håpar og at me hjelper han til den framtida han ser for seg; Studiar og kanskje ein stilling der han kan få undervisa på Oxford. Eg har trua, så lengje skulen fortsett å gjere noko!

Måtar å undervise Ibsen, sjølv om han ikkje nemnes i læreplanen

Postet den av
1

Eg klarer ikkje heilt å bestemme meg for kvar eg står i kanondebatten. Der er eit slags (kunstig?) spenningsfelt mellom det å formidle vår felles kulturarv, og det å sjå den einskilde elev. Eg veit ikkje kvar eg skal setje pila mi der, og difor hald eg ho foreløpig i handa mens eg tenkjer på noko anna. Og i juleferien har eg tilfeldigvis tenkt ein del på Ibsen. Ibsen er jo forfattaren som tilsynelatande står på spel. Det er vertfall han som nemnes mest i debatten over at han ikkje nemnes i læreplanen. Men eg har altså tenkt på han, og til og med snakka med mine barn på 4 og 6, om han. Då tar det sjeldan lang tid før ideane kjem. Korleis kan me undervise Ibsen, både for liten og stor?

Ibsen i Barnehagen

I rammeplanen for barnehagen heiter det – under overskrifta «Kunst, kultur og kreativitet»

  • (Barna) utvikler sin følsomhet til å lytte, iaktta og uttrykke seg gjennom allsidige møter med og refleksjon over kultur, kunst og estetikk
  • (Personalet) sørge for at barn opplever lokale, nasjonale og internasjonale kunst- og kulturuttrykk og at de får møte kunstnere

Her ville eg nytta Griegs musikk til Peer Gynt som ein inngangsport til Ibsen. Alle barn (og eg) elskar å danse og trampe til «Dovregubbens» hall, og late-vakne, med strekk og gjesp, til «Morgenstemning». Barna kan danse, teikne og leike til musikken og saman fabulere om kva som skjer i skodespelet når musikken kjem. Barnehagelærarane kan gjenfortelje delar av stykket til musikken, og dei kan fortelje om den verdsberømte Henrik Ibsen som har skrive dramaet.

Ibsen i småskulen

  • leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, stavelser, meningsbærende elementer og ord
  • samtale om personer og handling i eventyr og fortellinger

Det er ikkje Ibsen, men han nemnes. Eg ville har brukt regla «Runde, rare Rulle Rusk» av André Bjerke. Mens ein leiker med rim, kan ein snakke om kven Ibsen var, og kvifor Bjerke val han i regla. Kanskje kan regla vere modelltekst der elevane jobbar med andre store forfattarar og bokstavrim?

Ibsen på mellomsteget

  • presentere egne tolkinger av personer, handling og tema i et variert utvalg av barne- og ungdomslitteratur på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk
  • beskrive utviklinga i levekåra for kvinner og menn og framveksten av likestilling i Noreg

Ein forenkla gjenfortelling av «Et dukkehjem» kan brukas for å jobbe med disse måla i norsk og samfunnsfag. Elevane kan lage og vise korleis dei trur Nora ville ha vore i dag. At Nora blei, i fleire land der stykket blei framført, bør diskuterast. Finnast det land i verda som ville ha endra det no?

Ibsen på ungdomssteget

  • drøfte viktige omveltingar i samfunnet i nyare tid, og reflektere over korleis dagens samfunn opnar for nye omveltingar
  • presentere tema og uttrykksmåtar i et utval sentrale samtidstekster og nokon klassiske tekster i norsk litteratur

Les «En folkefiende» og diskuter parallellar til dagens samfunn. Her kan ein trekkje inn klimaendringar, konspirasjonsteoriar, Trump og det postfaktuelle samfunn.

Ibsen på vidaregåande

  • analysere, tolke og sammenligne et utvalg sentrale norske og noen internasjonale tekster fra ulike litterære tradisjoner fra romantikken til i dag, og sette dem inn i en kulturhistorisk sammenheng
  • lese og analysere tekster på bokmål og nynorsk i ulike sjangere og ta stilling til spørsmål tekstene tar opp, og verdier de representerer

Les «Gengangere». Korleis ville dette dramaet ha utspelt seg i dag? Kan det setjast opp som eit slags multimodalt verk der ein nytter sosiale media, video og tekst (a la SKAM)?

En intervensjon mot lærebokavhengighet

Postet den av
5

Jeg har sagt mange ganger at dersom jeg noen gang blir rektor, så vil jeg gi hele lærebokbudsjettet i ren bonus til de lærerne som velger å prøve seg uten. Jeg er på ingen måte sikker på at det lar seg gjøre, men det er en tanke jeg liker å leke med!

I det følgende kan det godt tenkes at jeg både generaliserer og provoserer, men jeg må stille noen spørsmål rundt vår avhengighet av lærebøker – og spesielt engangsbøker som brukes i småskolen.

Ulempene jeg ser ved hyppig (slavisk) bruk av lærebøker er:

  • Elevene får lite trening i å reflektere og løse problemer. Oppgavene er i stor grad lett fordøyelige. De gir lite rom for kreativitet, og oppgavene er ofte veldig lite relevante.
  • Lærerne følger heller oppskrifter laget av et forlag, enn å bruke den didaktikken de både bør ha utdanning og erfaring til å bruke. Det avprofesjonaliserer lærerne.
  • Bøker er svindyre!

Jeg har førsteklassing som kommer hjem med engangsbøker til å gjøre lekser i, og jeg har også sittet og bladd litt i engangsbøker på jobb. Det som slår meg, er at de aller fleste oppgavene lar seg løse uten bruk av bok.

  • Hvorfor telle bilder av leker i ei bok, når man kan telle ekte leker? Eller vinduer på huset, eller dører hjemme, eller gafler og skjeer i skuffen?
  • Hvorfor sortere bilder i ei bok, når en kan sortere strikker, spenner og smykker hjemme?
  • Hvorfor skrive bokstaver 10 ganger i en dyr engangsbok, når de kan gjøre det på et ark, i en skrivebok eller på en mini-whiteboard?
  • Hvorfor lete etter o’er som er satt opp i et mylder i engangsboka, heller enn å lete etter o’er i en tekst i ei bok, et blad eller på en skjerm?
  • Hvorfor lete etter bilder, og tegne ting som har s, heller enn å finne ting i huset og ta med?

Jeg regner jo med at arbeidet på skolen varieres mer enn hjemmearbeidet, og at man faktisk jobber mer med konkreter der, men det forsvarer allikevel ikke den massive bruken av lærebok. Variasjon er selvsagt viktig, og da er de typiske bokoppgavene med – men holder det ikke med en kopi i ny og ne?

Årsakene til at læreboka får styre, er nok mange. Kanskje er det fordi at det er innarbeidet og lettvint? Eller mangler lærerne didaktisk kompetanse? Kanskje har man ikke tid til annet enn å følge lærerveiledningen og læreboka?

Jeg håper dette innlegget får noen til å tenke over sin praksis med lærebøker, og gjør nødvendige endringer dersom de finner ut at de er avhengige. Se gjerne på dette som en slags intervensjon; ikke la læreboka styre deg! Du er en profesjonell lærer!

Bram, og alle de andre

Postet den av
Svar

I dag begynte jenta mi på skolen. Det var en stor dag, for både henne, og oss. I en drøy uke har vi varmet opp med å se filmen «Maur i rompa» opptil flere ganger. Jeg vet ikke om seksåringen ser filmen med samme øyne som meg, men den gjør inntrykk. Den handler om Bram, som er seks år og gleder seg til første skoledag. Endelig skal han lære om ekte ting – som kinesisk, egyptiske hieroglyfer, hvorfor hunder lukter hverandre i rompa og hvorfor vi egentlig lever. Bram er en intelligent og oppfinnsom gutt, men ofte fører oppfinnelsene hans til en del rot og bråk. Mammaen hans hjelper ham, ler med ham, og viser med alt hun er at hun elsker ham høyt. Bram minner kanskje litt om Emil i Lønneberget? Men der Emil møter en lærer som oppriktig liker ham (og han liker henne godt nok til at hun fortjener et kyss), er ikke Bram så heldig. Lærer Fisk ser brysk ut, og etter et «hei Bram», er det første som kommuniseres at Bram må slutte å vifte med føttene. Bram protesterer, og sier at han ikke klarer – beina er laget for å bevege seg! Herfra går det nedover. Jeg skulle ønske jeg kunne si at denne lærer Fisk var noe karikert og stereotyp. Han var ikke det. Han var skremmende lik en hel mengde voksne jeg har møtt, som jobber med barn.

Assistenten som avbrøt et barn i engasjert samtale med to voksne. Samtalen gikk på engelsk og handlet om dataspill.

Lærerne som ber barn viske ut alt de har gjort, for de hadde ikke to streker under svar.

Lærere som er sinte og truer med gjensitting.

Lærerne som ikke lar elever stille spørsmål ved regler og rutiner.

Lærere som tror at arbeidsro er ensbetydende med læring.

Læreren som sendte hjem førsteklassingen med beskjed om å legge på bokbind på ny, for det var ikke bra nok. (Er det rart vi reproduserer sosiale forskjeller?)

Elevene som ikke får ha med pennal, for de fikler sånn med dem.

Den voksne i barnehagen som ba de andre barna peke og si fy, når en gutt hadde sølt.

Lærere som sier at elever «kaster bort tiden deres» (Det er elevene sin tid)

Ansatte på skoler, som tror at skammekrok, Time-out eller lignende sanksjoner fører til noe godt.

Alle lærerne som daglig karakteriserer barn som late, ufordragelige, vanskelige, frekke, problembarn, unnasluntrere og det som verre er.

Ordensregler og sanksjoner som i beste fall er lite pedagogiske, og i verste fall nesten inhumane.

Lærere som kjefter på elever på tvers av klasserommet.

Hva er det for et forvrengt syn på barn som driver disse? Jeg velger å tro at intensjonen er god. De tror på harde grenser og stramme tøyler, og at unger faktisk lærer mer av å sitte i ro og lytte til et noe større hode. De tror at fikling med pennal og viftende bein er forstyrrende for konsentrasjonen – og for noen elever med spesielle behov er det kanskje det. Mest av alt tror jeg det er forstyrrende for den voksne. Det kan til og med tenkes at noen barn konsentrerer seg bedre av å fikle – slik som vi som tegner kruseduller, og de som strikker på møter. For noen av barna kan objektene og fiklingen være viktige for tryggheten deres – noe de har med seg hjemmefra, eller noe de alltid har gjort.

Det finnes mange gode grunner til å ta barns følelser på alvor. I filmen om Bram fører alle misforståelsene til et stadig verre forhold mellom Bram og lærer Fisk. Bram vil ikke på skolen. Han vil lage en rakettbuss, som kan ta ham til en annen planet, og han skulle ønske han kunne skru av hodet sitt. Han begynner å gjemme seg, og stikke av. Foreldrene fortviler og krangler, og prøver både belønningssystemer og andre tiltak for at ting skal bedre seg. Men til ingen nytte. Bram er skadet av skolen som vil få ham til å passe inn i en form han ikke passer i. Disse barna finnes hos oss også.

Noen ganger får de diagnoser og medisiner, andre ganger stempler som urokråker, underytere eller drama-Queens. Mye kunne vært unngått dersom alle voksne i skolen var i stand til å se, lytte og ta barn på alvor – uansett hvordan barnet er. Den eneste viktige regelen er å oppriktig like alle barn, og vise det i hele seg. Da blir grensesetting, undervisning og læring mye enklere! Heldigvis får Bram en vikar som liker ham. Han bruker en del metoder som er utrolig enkle og nyttige, og som jeg selv har hatt stor suksess med:

Når et barn stirrer ut vinduet, eller er opptatt med noe annet:

Hvis du står framme og underviser – sett elevene i gang med en kjapp oppgave (F.eks snu til sidemannen og forklar hva jeg nettopp forklarte). Gå bort til eleven og sett deg ned. Spør oppriktig interessert om hva h*n så på, eller holdt på med. Vis interesse, og ha en liten samtale om det, før du spør om h*n fikk med seg hva dere skulle gjøre nå. Hvis nei, forklar det uten å kjefte, og sett i gang.

Når et barn har «maur i rompa»

Sett hele klassen i gang med 2-3 min fysisk aktivitet. Hopp og sprett, og tjo og hei! Hvis det aldeles ikke passer seg, eller hvis det skjer veldig ofte – send barnet på en løpetur rundt skolen, og ta gjerne tida. Kankje eleven kan få bring-og-hent-oppdrag?

Når et barn alltid bare skal…

Minn på toalettbesøk, drikking osv. før friminutt. Prøv å finne eventuelle underliggende årsaker (utrygghet, konsentrasjonsvansker, mobbing) , og øv på å gjøre ting i en lur rekkefølge.

Når et barn lager uønskede lyder i klasserommet

Gå stilt og rolig bort, uten å avbryte deg selv, og legg en varm hånd på skulderen. Klapp litt når det blir stille. (Et tips er å aldri bli fastgrodd ved kateteret – beveg deg i klasserommet som en vane)

Bram blir en glad gutt igjen, når han endelig opplever en lærer som liker ham. Han forstår også at skolen ikke var helt som han så for seg. Noen ganger må man lære andre ting enn det som er mest spennende, og noen ganger trenger de andre ro. Han lærer også at man må si unnskyld, selv om man ikke mente det. Oppsummert: Han lærer at han også kan mestre skolen, når bare den lærer å mestre ham.

Til slutt: Hvis du er lærer, eller jobber med barn og leser dette.Klarer du å bite i deg små forstyrrelser og ting som irriterer deg, men som strengt tatt ikke skader noen? Har du det i deg å like alle barn, uansett hvem de er? Er du villig til å ta elevens perspektiv og vise empati? Er du villig til å endre på din undervisningspraksis for å faktisk ivareta alle barna, og vise dem at du liker dem? Hvis svarene er nei, bør du finne noe annet å gjøre. Da duger du ikke med våre mest dyrebare. Det hører faktisk med til historien om Bram, at lærer Fisk faktisk endrer sin praksis, og begynner å like Bram for den han er.

Etter å ha sett filmen hadde lillebror på fire en viktig beskjed til storesøster skolejente: «Du må huska å ikkje dingla med beinå!» Hun kommer ikke til å dingle eller fikle med noenting, men jeg håper inderlig at læreren liker henne like godt når hun blir varm nok i trøya til å stille sine gode «Hvorfor»-spørsmål. Det fortjener både hun, Bram og alle de andre.

Med verden som pensum

Postet den av
Svar

I sommer skrev jeg et lite innlegg for å oppfordre til at vi bruker mer tid til å snakke om aktuelle hendelser. Senere skrev jeg om boka «Hvis skolen ikke fantes», der Nils Christie prøvde å skissere en skole som var mer en del av samfunnet, og mindre en ren fagskole. Hvordan kan vi få dette til? Er det noe som er sikkert, så er det at når enhver samfunnsdebatt begynner å stilne, så kommer det oppfordringer om at skolen må ha mer fokus på emnet. Grethe Melby skriver godt om det. Samtidig har andre lærere gode poenger om hvorfor vi må gjøre mer i skolen. Begge har rett. Jeg tror det handler om måten vi driver i skolen, der lærebøkene styrer, heller enn det som skjer rundt oss. Altså – ingenting ut, ingenting inn – men smartere! Bedre! Hva om vi ikke lot læreboka være utgangspunktet, men brukte aktuelle hendelser, og deretter fant kompetansemålene som dekkes? Man kan bruke både kronikker og innlegg fra sosiale medier, heller enn tekster fra ei lærebok. Her er noen forslag fra det som på langt nær har vært en agurksommer: (Kompetansemål for ungdomstrinnet – andre må gjerne komme med mål fra de andre trinnene)

  1. Terroranslag i Nice
  • skape forteljingar om menneske frå ulike samfunn i fortid og notid og vise korleis livsvilkår og verdiar påverkar tankar og handlingar (Samfunnsfag)
  • drøfte viktige omveltingar i samfunnet i nyare tid, og reflektere over korleis dagens samfunn opnar for nye omveltingar (Samfunnsfag)
  • gje døme på og diskutere kulturelle variasjonar og drøfte moglegheiter og utfordringar i fleirkulturelle samfunn
    • gjere greie for hovudprinsippa i FN-pakta, FNs menneskerettserklæring og sentrale FN-konvensjonar, mellom anna ILO-konvensjonen om urfolks rettar, vise korleis dei kjem til syne i lovgjeving, og drøfte konsekvensar av brot på menneskerettar
  • vise evne til dialog om religions- og livssynsspørsmål og vise respekt for ulike religioner og livssyn (KRLE)
  • diskutere aktuelle spørsmål som oppstår i møte mellom religion, kultur og samfunn (KRLE)

2. Forsøk på militærkupp i Tyrkia

  • innhente digital informasjon om og presentere aktuelle spørsmål som opptar mange muslimer (KRLE)
  • gi en oversikt over mangfoldet i islam, viktige historiske hendelser og islams stilling i Norge og verden i dag (KRLE)
  • gjere greie for hovudprinsippa i FN-pakta, FNs menneskerettserklæring og sentrale FN-konvensjonar, mellom anna ILO-konvensjonen om urfolks rettar, vise korleis dei kjem til syne i lovgjeving, og drøfte konsekvensar av brot på menneskerettar (Samfunnsfag)
  • drøfte årsaker til og verknader av sentrale internasjonale konfliktar på 1900- og 2000-talet (Samfunnsfag)

Tips: Les tweets fra Iyad el-Baghdadi for begge disse sakene.

 

3. Voldtektsaken i Hemsedal (del 1)

  • gje døme på korleis eit lovbrot er behandla, diskutere årsaker til og følgjer av kriminalitet og forklare korleis rettsstaten fungerer (Samfunnsfag)
  • gje døme på korleis oppfatningar om forholdet mellom kjærleik og seksualitet kan variere i og mellom kulturar (Samfunnsfag)
  • analysere kjønnsroller i skildringar av seksualitet og forklare skilnaden på ønskt seksuell kontakt og seksuelle overgrep (Samfunnsfag)
  • reflektere over etiske spørsmål knyttet til mellommenneskelige relasjoner, familie og venner, samliv, heterofili og homofili, ungdomskultur og kroppskultur (KRLE)

4. Det som skjedde etter… (del 2)

  • gjøre rede for begrepene etikk og moral og bruke etisk analyse med utgangspunkt i grunnleggende etiske tenkemåter (KRLE)
  • drøfte etiske spørsmål knyttet til menneskeverd og menneskerettigheter, likeverd og likestilling, blant annet ved å ta utgangspunkt i kjente forbilder (KRLE)
  • identifisere samfunnsfaglege argument, fakta og påstandar i samfunnsdebattar og diskusjonar på Internett, vurdere dei kritisk og vurdere rettar og konsekvensar når ein offentleggjer noko på Internett (Samfunnsfag)
  • vise korleis hendingar kan framstillast ulikt, og drøfte korleis interesser og ideologi kan prege synet på kva som blir opplevd som fakta og sanning (Samfunnsfag)

Tips: Her har man mye å ta for seg – Susanne Kaluza, Cecilie Engebretsen, Majken Aune, hva som skjer når folket mener medommere gjør feil. Denne videoen om hva samtykke betyr.

5. Burkinidebatten

  • gjere greie for korleis ulike politiske parti fremjar ulike verdiar og interesser, knyte dette til aktuelle samfunnsspørsmål og argumentere for eige syn (Samfunnsfag)
  • gje døme på kva samarbeid, medverknad og demokrati inneber nasjonalt, lokalt, i organisasjonar og i skolen (Samfunnsfag)
  • gje døme på korleis oppfatningar om forholdet mellom kjærleik og seksualitet kan variere i og mellom kulturar (Samfunnsfag)
  • gje døme på og diskutere kulturelle variasjonar og drøfte moglegheiter og utfordringar i fleirkulturelle samfunn (Samfunnsfag)
  • gjere greie for omgrepa haldningar, fordommar og rasisme og vurdere korleis haldningar kan bli påverka, og korleis den einskilde og samfunnet kan motarbeide fordommar og rasisme (Samfunnsfag)
  • delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon (Norsk)
  • gjenkjenne retoriske appellformer og måter å argumentere på (Norsk)

Tips: Les mer av Grethe Melby og Christian Lomsdalen, samt utallige nyhetssaker – og denne om burkiniforbud i Frankrike.

6. Pokèmon Go

  • orientere seg ved bruk av kart og kompass i variert terreng og gjere greie for andre måtar å orientere seg på (kroppsøving)
  • praktisere friluftsliv i ulike naturmiljø og gjere greie for allemannsretten (kroppsøving)
  • samtale om sammenhengen mellom fysisk aktivitet, mestring og bevegelsesglede (Valgfaget fysisk aktivitet og helse)
  • vurdere ulike budskap, etiske problemstillinger og visuell kvalitet i reklame, film, nettsteder og dataspill (Kunst & Håndverk)

Tips: Les sinte damer som aldri skal spille, og damer som mener at spillet kan bedre folkehelsen.

7. Valgkamp i USA

  • vise korleis hendingar kan framstillast ulikt, og drøfte korleis interesser og ideologi kan prege synet på kva som blir opplevd som fakta og sanning (Samfunnsfag)
  • gjenkjenne retoriske appellformer og måter å argumentere på (Norsk)
  • lytte til og forstå varianter av engelsk fra forskjellige autentiske situasjoner (Engelsk)
  • uttrykke og begrunne egen mening om forskjellige emner (Engelsk)
  • gjøre rede for trekk ved historie og geografi i Storbritannia og USA (Engelsk)
  • gjere greie for omgrepa haldningar, fordommar og rasisme og vurdere korleis haldningar kan bli påverka, og korleis den einskilde og samfunnet kan motarbeide fordommar og rasisme (Samfunnsfag)
  • gjere greie for politiske institusjonar i Noreg og deira rollefordeling og samanlikne dei med institusjonar i andre land (Samfunnsfag)

Tips: Se talene fra partilandsmøtene (GOP, DNC), les tweets fra kandidatene.

8.Brexit

  • gje døme på kva samarbeid, medverknad og demokrati inneber nasjonalt, lokalt, i organisasjonar og i skolen (Samfunnsfag)
  • beskrive hovudtrekk i norsk økonomi og korleis han heng saman med den globale økonomien (Samfunnsfag)
  • gjøre rede for trekk ved historie og geografi i Storbritannia og USA (Engelsk)
  • drøfte viktige omveltingar i samfunnet i nyare tid, og reflektere over korleis dagens samfunn opnar for nye omveltingar (Samfunnsfag)

Tips: Se John Oliver om Brexit

Jeg kunne fortsatt til i morgen, men jeg tror jeg har fått frem poenget for lenge siden. Min oppfordring er altså: Dropp boka og la verden være pensum! Nå har jeg vel nesten planlagt hele høsten i samfunnsfag og KRLE for dere, så lykke til og værsågod! 🙂

 

Karakterbrev

Postet den av
Svar

I fjor på denne tiden så spredte et brev, som elever hadde fått sammen med karakterene, seg på sosiale medier. Jeg ble inspirert til å gjøre det samme, og her er teksten mine elever fikk:

____________________________________________

Kjære elev!

De karakterene du nå får er lærernes vurdering – på en skala fra 1-6, av hvor stor kompetanse du har klart å vise i de forskjellige skolefagene. De sier hverken mer eller mindre enn det. La ikke disse tallene definere hvem du er, og la dem heller ikke knekke motivasjonen din. Du er så mye mer enn karakterer i skolefag! Tallene sier for eksempel ingenting om:

  • Hvor forståelsesfull du er når en venn er lei seg
  • Hvor flink du er til å inkludere klassekameratene dine
  • Hvor iherdig du jobber for å oppnå resultatene dine
  • Hvor utholdende du er når du har satt deg et mål
  • Hvor flink du er til å passe småsøsken
  • Hvor god medspiller du er på håndballbanen
  • Hvor flink du er til å hjelpe foreldrene dine
  • Hvor morsom du er
  • Hvor flink du er til å danse, synge eller spille et instrument
  • Hvor kreativ du er
  • Hvor mange ganger du har prøvd på noe i et spill, før du endelig får det til
  • Hvor engasjert du er i store og viktige saker
  • Hvor nysgjerrig du er
  • Hvor positiv og gledespredende du er
  • Hvor flink du er til å takle motgang
  • Hvor flink du er til å diskutere og argumentere
  • Hvor flink du er til å bake og lage mat
  • Hvor flink du er til å organisere noe
  • Hvor god stedsans du har
  • Hvor sterk du er når noen trenger deg
  • Hvor hjelpsom og omtenksom du er
  • Hvor høflig du er
  • Hvor kritisk og reflektert du er
  • Hvor flink du er til å ta bilder
  • Hvor god selvinnsikt du har
  • Hvor flink du er til å finne informasjon på Internet
  • Hvor god du er på å lære deg noe nytt
  • Hvor oppfinnsom du er
  • Hvor mye du kan om alt det vi ikke lærer på skolen
  • Hvor mye du betyr for de rundt deg
  • Hva du er verdt
  • Hvem du er
  • Hvilken vei livet ditt vil ta
  • Hva som er det viktigste i livet

Så vær så snill – gjør ditt beste på skolen, men husk også at livet er mer enn skole! Nyt to måneder med fri og ha en riktig god sommer!

Hilsen læreren din

____________________________________________

Håper flere vil gjøre det samme. Kopier gjerne teksten min, eller lag en bedre! God sommer!

Spar tusenvis med 2:1!

Postet den av
Svar

Flere og flere skoler ruller ut en 1:1-løsning, med digital dings til alle elever. På høy tid, forøvrig. Men er det den beste løsningen?

Jeg er foreløpig på en dataromskole. I tillegg har vi to traller med snart-murstein-bærbare. Ofte av nødvendighet, heller en opprinnelig intesjon, har jeg latt elevene jobbe to og to når vi har opplegg som krever en pc. Og da har jeg sett noe spennende. De lærer mer!

Selv kjedelige og enkle nettsider (slike som hører til læreverk) blir bedre når elevene jobber to og to. Test deg selv, med svaralternativer eller sett strek fra ord til forklaring, blir plutselig gjenstand for diskusjon heller enn gjetting. De diskuterer formuleringer i tekster, eller hvordan de skal løse et problem i et spill, eller med kodeoppgaver. Kort sagt utvikler de ferdigheter for fremtiden; kreativitet, samarbeid, kommunikasjon og kritisk tenkning. Tenk det! Dobbelt så mye av den viktige læringen til prisen av en!

I tillegg tenker jeg at dette er læring på elevenes premisser. De er vant til å samarbeide, eller dele underholdning på skjermer. De studerer hvordan andre løser problemer ved å streame kjente gamere, og de diskuterer det de har lært med hverandre. Jobben er halvveis gjort for oss – vi må bare anerkjenne at ungdom allerede har disse egenskapene, og foredle dem til bruk ved skolefaglig læring. For eksempel ved å la dem jobbe 2:1.

Så dersom du sitter på en skole, eller i en kommune – og venter på å få råd til 1:1…Kanskje utnytte ventetiden litt bedre?