Prøve heeeeele dagen?

Det var kanskje noen av de aller beste dagene i året, tentamensdagene. Vi fikk ha med brus og snop, og gå tidlig hjem. Min standard var en halvliter cola (på glassflaske!) og en pakke jaffa cakes – en tradisjon som ble med meg helt opp til eksamenene på lærerutdanningen. Også der hendte det at jeg gikk tidlig. Før 11.

Jeg tror at denne tradisjonen lever godt på ungdomskoler og videregående skoler over det ganske land, som en av skolens mange selvfølgeligheter og dinosaurer. Og en kan jo lure på hvorfor vi som skriker om mer tid vil kaste bort 6-8 hele dager i året til noe som på ingen som helst måte fører til læring for elevene.

» De må jo øve til eksamen»

Hvor mange ganger da egentlig? Og øver de virkelig til eksamen når vi gir dem et oppgavesett som de har forutsetning for å klare gjennomsnittlig ca 50% av, lar dem sitte alene med det, for så å gå hjem når de er «ferdig»?

«Vi trenger vurderingsgrunnlag»

Og alt dette hentes inn på en maratondag?

Nei. Tentamen i tradisjonell form er å frarøve elevene rett til skolegang. Hvis man på død og liv skal øve ørten ganger til eksamen, og på død og liv må hente inn alt vurderingsgrunnlaget på en dag, så sørg i det minste for at elevene nytter hele dagen, og faktisk lærer noe.

Kanskje slik?

Matematikk – fem timer a 60 min

  1. time: Elevene får utdelt oppgaver til del 1 (uten hjelpemidler) De setter seg sammen i smågrupper  og leser gjennom oppgavene sammen. De diskuterer løsningsforslag og blir enige om hvordan det er lurt å føre oppgavene.
  2. time – 3.time: Elevene arbeider individuelt med oppgavene. Dersom de blir ferdige får de utdelt fasit og retter selv. Dersom man er redd for juks, løses dette enkelt med to farger på penn. Dersom man har ressurser til det kan man ha et oppsamlingsrom der de som er ferdige får gå inn og får hjelp til retting, og gjennomgang av det man ikke har fått til.

Mat og friminutt – for å ikke knekke alle tradisjoner kan man kanskje tillate at maten denne dagen er av den mer usunne sorten.

4. time-5. time: Elevene får utdelt del 2 ( med hjelpemidler) og setter seg sammen for å diskutere løsningsforslag og føring i ca 15-30 min, før de setter seg hver for seg og jobber med oppgavene individuelt. Sett av tid på slutten til å kritisk lese gjennom for slurvefeil.

Språk/tekst – fem timer a 60 min

  1. time: Elevene får utdelt oppgaver å velge i. Felles idemyldring. Elever som velger samme oppgave setter seg sammen og lage disposisjon. Skriver innledning på teksten.
  2. time – 3.time: Elevene går sammen og leser hverandres innledning og gir hverandre tilbakemeldinger. Starter individuell skriveøkt. Elever som trenger hjelp med å komme seg videre kan bruke støtteark med spørsmål og huskeregler.

Mat og friminutt – for å ikke knekke alle tradisjoner kan man kanskje tillate at maten denne dagen er av den mer usunne sorten.

4.time: Elevene setter seg sammen igjen og leser førsteutkast for hverandre. Gir tilbakemeldinger og fortsetter/skriver andreutkast.

5. time: Litt tid på slutten bør settes av til korrekturlesing, og kanskje en gjennomgang av formatering og bruk av retteprogram. I tillegg kan elevene bli enige om noen tekster som kan leses opp for hele klassen.

 

«Men noen elever trenger å sitte i fred og ro og gjøre oppgavene i rekkefølge for seg selv. De bruker ofte nesten hele tida»

Gratulerer! Du har verdens enkleste elever å tilpasse for! La dem nå endelig sitte i fred og ro og jobbe selvstendig hvis det er det de har mest lyst til. Det kan vel organiseres ganske lett?

 

 

 

Lærerens verktøykasse: Relasjoner

Jeg hadde trodd at jeg kom til å bli aktiv på bloggen denne høsten. At jeg skulle dele av praksis, og tips, og av hva lærerhverdagen gikk med til. Nå er vi i november og jeg klarer nesten ikke å huske hva månedene har gått til. Det har vært så utrolig travelt å være lærer på fulltid igjen! Nå er jeg ferdig med samtaler og halvårsvurderinger, så nå er det på tide med en pust i bakken og noen refleksjoner over hva jobben har vært denne høsten.

Vi er med i Ungdomstrinn i utvikling, og har valgt klasseledelse som tema. Denne høsten er det lærer-elevrelasjonen som har fokus, og her har også min energi gått. Her er noen tips og erfaringer fra både denne høsten og tidligere:

1. Smil!
Til og med falske smil hjelper og gjør godt når du møter elevene. Elevene bryr seg først og fremst om du liker dem, og den letteste måten å vise det på er ved å smile.

2. Kartlegg!
Ser du alle elevene? Har du en god relasjon til alle? Det skal noe til, og en kan kanskje ikke forvente det? Det viktigste er at alle elevene har en god relasjon til minst en voksen på skolen. Snakk med kollegene dine, og finn ut om det er noen som går under radaren hos dere alle.

3. Ta dem i å være gode!
Noen elever har skolesår fra tidligere skolegang. Kanskje har de møtt lærere som de ikke har opplevd som rettferdige. Kanskje har de opplevd å bli mislikt av de voksne, og kanskje til og med mobbet. Vi må stå klar med plaster til skolesårene, og for all del ikke møte dem med salt. Se gjennom fingrene med noen småfrekke svar. La noen forsentkomminger gå uten formaninger. Lik dem, og skryt av hver minste lille fremgang. Å se takknemligheten i øynene på et barn som for første gang tror på at en voksen liker ham er den beste opplevelsen du kan ha som lærer! Stå det ut, og det vil lønne seg. Med tålmodighet vil du komme i posisjon til å kunne stille krav. Husk at disse barna er vant til mas og kjeft. Gjør det de minst venter! Lik dem!

4. Stille vann…
Noen elever ser ut til at de helst vil være usynlige. De rekker aldri opp hånda, lager aldri noe krøll, og gjør det de får beskjed om. At man ikke gjør noe vesen utav seg betyr ikke at man ønsker å være usynlig, og selv om disse elevene kanskje kun svarer i enstavelsesord, så betyr det ikke at de ikke setter pris på et smil, et personlig god morgen og hvordan går det? Jeg tror kanskje til og med at de setter det enda høyere enn de andre elevene.

5. Hvem er du egentlig?
Når man skal bli kjent med en ny klasse, så er det vanlig med forskjellige aktiviteter der elevene på et eller annet vis presenterer seg selv. Elevene har vært med på slike aktiviteter før, og de kommer med standardsvar som kun berører det helt overfladiske. Man blir ikke kjent med elevene på denne måten. Det er i samtaler med elevene at vi blir kjent med dem. Jeg bruker både elevenes spisepause og deler av timene, mens elevene jobber med fag, til små samtaler. Jeg opplever at vi får en positiv atmosfære i klasserommet av å kunne småprate litt for så å si «nå må vi jobbe videre».

image

Nå er jeg der at jeg trives og gleder meg til timene i begge mine 8. klasser. Jeg er heldig som får jobbe med 51 flotte ungdommer hver eneste dag, selv om det er hektisk og stressende til tider. De fortjener faktisk hver svettedråpe.