Månedlige arkiver: mars 2015

Finlands trumfkort

Postet den av
Svar

Å begynne å snakke om Finland i en skolediskusjon, er litt som når man begynner å sammenligne motparten med Hitler i enhver annen type diskusjon. Et sikkert tegn på at nå nærmer vi oss tomme for argumenter. Trekk Finlandkortet – for det trumfer det meste. Og Finland er knakende gode på skole. Årsakene til at de er det er jeg ikke sikker på at finnene forstår selv engang, og jeg ser liten vits i å gå inn i hvilke årsaker jeg antar ligger til grunn for deres suksess. De som er uenige med meg finner sikkert et helt annet sett med forklaringer.

Jeg har ikke vært på PISA-tour i Finland, og jeg kan ikke skryte på meg noen spesiell kunnskap om den finske skolen. Men jeg har jo alltids hørt litt, og lest litt – Finlandkortet spilles jo som nevnt mye. Her er to ting jeg har hørt, og hva jeg tenker om dem:

«I Finland har lærerne høy status»

Faktisk så høy at de fleste menn helst vil gifte seg med en lærer. Kvinner vil helst gifte seg med en lege, men hvis alle de er opptatt, så tar de helst en lærer de også. Fantastisk! Hvordan i all verden har de fått til det? Jeg vil ha oppskriften! Dette må jo være en av de virkelig avgjørende grunnene til suksess. Mange vil sikkert ha det til at de har så høy status på grunn av at de er faglig dyktige og får styre skolen slik de vil – noe som tar oss til neste punkt:

«I Finland er det politisk konsensus om at skolen skal drives av skolefolk»

DER er årsaken. I debatten på NRK 1 forrige torsdag sa skolebyråd i Oslo følgende: «Det regimet disse vil tilbake til, en lærer, ett klasserom, en klasse, den tiden er forbi. Jeg mener det er utrolig viktig at man har tett oppfølging av elevene, at man jobber i profesjonsfellesskap, at man jobber målrettet og systematisk for å sørge for at alle våre elever lærer det de skal» Det regimet «DISSE» vil tilbake til? Tror politikerne i Norge at lærere stor sett er gretne gamle gubber som ikke har peiling på skole? Antar hun at lærere flest er reaksjonære, vrange og dumme? At kritikken mot målstyringsregimet hennes er fordi at vi ikke FORSTÅR? Jeg er forøvrig enig med Hauglie i alt hun sier om hva hun vil. Problemet er at hun og andre politikere har alt for lite kunnskap om hvordan man faktisk får slike ting til. Hun er for blendet av ideologi til å i det hele tatt forstå hva hun ikke forstår. Der er det Finland banker oss ned i støvlene. De overlater det til skolefolk å utvikle skolen. Lærerne i Finland er ikke gretne gamle gubber som tviholder på det som var og blir illsinte om noen forsøker å trekke noe over hodet på dem. De er profesjonelle og baserer seg på forskning. Når lærerutdanningen endres, så er det for at lærerutdannerne ser et behov for det, og når de nå fjerner skjønnskrift til fordel for opplæring i touch, så er det for at en samlet profesjon har besluttet at det sikkert er lurest.

I Finland har de nå klekket ut en reform som beveger seg bort fra fag, og mer mot temaarbeid. Et gufs fra fortiden vil mange tenke her hjemme. L97 med sine krav til arbeidsmåter har gitt frasen «tema- og prosjektbasert» bitter smak for mange lærere. Selv ble jeg utdannet under L97, og kjenner de fine sidene ved tema- og prosjektarbeid. I barneskolen valgte vi først tema, for så å plukke innhold fra forskjellige fag. I sommer tipper jeg at Ludvigsenutvalget vil kalle omtrent dette for «Dybdelæring». Jeg er i ferd med å få være med på mitt første bølgetilbakeslag!

Neste gang det skjer håper jeg at det skjer fordi at vi norske lærere har funnet ut at det er det vi trenger nå. At politikerne har sittet stille og fulgt med mens vi samvittighetsfullt har gjort jobben vår med å utvikle skolen i et profesjonsfellesskap, målrettet og systematisk slik at alle våre elever lærer det de skal.

Så bare en gang til, med store bokstaver, slik at jeg er sikker på at dere får det med dere; LIGG UNNA SKOLEN POLITIKER! JEG KAN DETTE BEDRE ENN DEG!!!

 

Prinsesser og nerder

Postet den av
Svar

Jeg hadde tenkt å skrive et innlegg i anledning kvinnedagen. Innlegget skulle handle om en – for mange, ukjent verden, og hvilke kår jenter og kvinner har der. Jeg tenkte å skrive om deler av nerdekulturen, om internetts dype avkroker og kanskje om gamergate. Jeg ville vise bilder av lettkledde skjønnheter med ansiktet dekket av en stromtrooperhjelm, og kommentarene under der prepubertale menn i alle aldre ikke klarer å bli enige om hva som er verst – at hun har noen gram for mye rundt midjen eller at hun poserer med helt feil våpen. Jeg ville fortelle om modige jenter som sier meningen sin og blir møtt med ”Tits or GTFO”, om jenter som ikke blir tatt på alvor fordi at fandomen deres ikke er stor nok, og om jenter som blir hengt ut og harselert med fordi at de prøver å hevde seg i en arena forbeholdt gutter.

Men jeg skal la være å skrive om det. For det meste er det relativt harmløst, og for det meste er jentene her så fulle av ryggrad, nesebein og baller at de takler og hamler opp med gutta som ikke klarer å oppføre seg.

Jeg skal heller være så kjip at jeg på kvinnedagen skal henvende meg til mødre av døtre.

På torsdag leverte jeg datteren min i barnehagen som Bamsemor. Det var karneval, og temaet var Hakkebakkeskogen. Hun ville helst gå som prinsesse, men jeg sa nei. Jeg visste at flere av jentene ville komme til å stille i rosa tyll, men jeg tenkte at jeg fikk stå på mitt. Hun fikk på seg bamseskostymet som bestemor i sin tid laget til pappa, et skjørt og et forkle. Og ansiktsmaling med rosa nese. Hun var fornøyd og gliste i speilet. Lillebror var Klatremus og det var en fin morgen med god tid.

Da vi kom til barnehagen gikk vi først til småbarnsavdelingen med lillebror. Bamsemor gikk stolt og glad gjennom kjøkkenet og åpnet døra til sin avdeling. Jeg så at hun sank litt sammen, og hun kom tilbake og tok meg i hånda. Der inne spradet prinsessene i sine flotte kjoler og blinkende tiaraer. Bamsemor gjemte ansiktet i hoften min, og jeg så på de andre jentene og skrøt av hvor fine de var. De spurte hva hun var for noe, og noen gav henne blikk når hun tittet fram. Blikk? Femåringer?

En av de voksne kom til og skrøt av Bamsemor. Blygheten gav seg og hun ble med, slik at jeg kunne gå på jobb. Jeg måtte forte meg ut, for jeg kjente tårene presse på. Jeg var så sint, og lei! Hva er det som gjør at noen mødre synes det er helt greit å kle opp jentene som prinsesser når temaet er Hakkebakkeskogen? Gir de etter for press fra ungene? Synes de bare det er helt greit?

Jeg har så lite lyst til å fremstå som surmaget – og kanskje forklaringen hos noen er at det var det eneste kostymet, og økonomi og tidsklemma og jegvetikkehva. Hele dagen på jobb gikk allikevel tankene til jenta mi og hvordan hun hadde det blant prinsessene. Jeg tenkte på hvor stygge jenter er med hverandre. På elevsaker med bitchblikking, på skjult mobbing, på kvinner som slenger dritt på sosiale medier, på utenforholding, på stygge kommentarer og utseendepress, på min egen ungdom og på fremtiden. Det er så usympatisk av meg å bruke kvinnedagen til å snakke om hvor stygge jenter er mot hverandre, men mammahjertet mitt tålte nesten ikke denne dagen, og dette må ut!

Så kjære mødre:

  • Kan vi prøve å være litt motvekt til prinsessestyret når vi får servert en god anledning?
  • Kan vi lære døtrene våre å bruke myke og snille blikk til hverandre?
  • Kan vi lære dem at hvordan de ser ut ikke betyr noe særlig egentlig?
  • Kan vi lære dem å være snille med hverandre?
  • Kan vi lære dem å snakke fint om hverandre?

En god start er å klare dette selv. Vi er forbilder, og de små fanger opp mer enn vi tror.

Hvordan det gikk med Bamsemor?

Jeg møtte ei glad jente som hadde hatt en kjempekjekk dag. Jeg spurte henne senere om hun helst ville vært prinsesse heller. Hun svarte at nei, prinsesser er kjedelige. Men neste år ville hun være prinsesse. Jaja, sa jeg. Vi får se.

Om ti år skal jeg slippe henne løs i nerdekulturen. Da vet jeg at hun er godt herdet etter å ha taklet prinsessekulturen helt på egenhånd.