Dette innlegget ble først publisert som et gjesteinnlegg på Martin Johannessens blogg, Lærerbloggen.

Jeg møtte først begrepet «vurdering for læring» på engelsk, som «assesment for learning». Det engelske ordet for vurdering kommer fra det latinske «assidere» som betyr «å sitte ved siden av». Den betydningen ønsker jeg meg tilbake til!

I 2007 hadde jeg akkurat blitt avdelingsleder (trinnleder) på barneskolen der jeg jobbet, og fikk være med på kurs holdt av en som het Sigmund Lieberg. Min sjef var ikke lenger like opptatt av læringsstiler og flere intelligenser – noe rørte seg i skoleverden, og det var den siste biten i det didaktiske puslespillet; Vurdering.

På et av de første lysbildene viste Sigmund oss denne stripa. Det er jo så opplagt, og jeg blir litt småflau når jeg tenker på hvordan jeg håndterte vurdering spesielt i praksis på lærerhøgskolen. Da måtte vi fylle ut observasjonsskjema for hver time, og skjemaet var lagt opp etter den didaktiske relasjonsmodellen.  Det siste feltet var for vurdering.

«Hva skal vi skrive der hvis vi ikke skal ha prøve den timen?» Det var jeg som spurte.

«Bare skriv observasjon» sa øvingslæreren.

Så hadde vi det slik da. Planla spennende undervisning, med mye praktisk og varierte arbeidsmåter. Vi hadde mål – «Jobbe videre med geometri» «Få vite litt om påskefeiring på Jesu tid». Men hva lærte elevene? Sikkert kjempemye, men vi ante lit om det. Heldigvis begynte vi å vurdere for å lære.

Skolen min var med på UDIRs prosjekt «Bedre Vurdering» der 77 skoler skulle utvikle kjennetegn på måloppnåelse i ulike fag. Vi gjorde en god jobb på vår skole. En samling av kompetansemål ble knyttet til kjennetegn på lav og høy måloppnåelse, og forslag til rike oppgaver som kunne brukes i en vurderingssituasjon ble lagt til. Det som allikevel fort skjedde var at vi begynte å knytte symboler til kjennetegnene. Det var både sløyfer og pokaler, og merkelapper som «Klarer alene» «Klarer med hjelp» og lignende. Vi hadde i praksis laget vårt eget karaktersystem.

De fire prinsippene for vurdering for læring er:

Elevers og lærlingers forutsetninger for å lære kan styrkes dersom de:

• Forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem.
• Får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen.
• Får råd om hvordan de kan forbedre seg.
• Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling.

En sløyfe, et smilefjes eller en «Kan med hjelp» gjør kanskje litt på punkt 2, men står veldig svakt alene.

I min praksis videre, gikk jeg bort fra tanken om symboler eller merkelapper, og også om lange skriftlige tilbakemeldinger. Vurdering for læring, er ikke bare for elevenes læring – men for min læring! Jeg lærer om elevene, og jeg lærer om hvordan min undervisning virker på deres læring. Jeg har skrevet mer konkret om hva jeg gjør når jeg driver VFL her, men vil gå gjennom de fire prinsippene og si noe om hva jeg tenker at mange bommer litt på, og si litt om hva som kanskje er en bedre løsning for både lærere og elever?

1. Elevene forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem. 

Et mål på tavla er vanlig i disse dager. Kanskje 10 mål på ukeplanen også. Men hvordan sikre  at elevene forstår målene? Og må målene på død og liv være skriftlige på tavla? Noen ganger har jeg skriftlige mål, og kanskje i form av kun et bgrep eller et problem som skal løses. Selve målformuleringen kan kanskje elevene foreslå selv? Kanskje et vanskelig begrep som er en del av målet kan ligge på en av elevenes pult, så kan man lage en lek eller et mysterie av det? Nøkkelen ligger uansett i elevaktivitet, og samtaler.

2. Får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen.

Tilbakemeldinger er nesten et eget fagfelt. Vi kan gi korte tilbakemeldinger der og da i klasserommet, lengre tilbakemeldinger på større oppgaver, eller halvårlige tilbakemeldinger. For klasseromstilbakemeldinger holder det ofte at elever får sjekke en fasit, eller sammenligne besvarelser med andre. Noen lærere setter en prikk ved noe de må se nærmere på, så må elevene selv finne ut hva de skal gjøre. Skjema med kryss eller smilefjesvurdering tror jeg koster mer enn det smaker, både i tiden det tar å lage dem, og opplevelsen elevene har av å vurdere seg.

Tilbakemeldinger på større arbeid bør fokusere rundt gitte kriterier – svært gjerne utarbeidet med eller av elevene. Ikke rett alt, men rett det som går igjen, og som stemmer med kriteriene. Lange skriftlige tilbakemeldinger tror jeg sjelden har stor effekt, bruk heller kommentarer i marg – og aller helst etter at elevene har sett over selv og delt med noen andre.

Halvårsvurderinger bør handle om de store linjene i faget, og ikke enkeltmål. Det er ikke verdifullt å få en liste over kan, og kan ikke. Bruk elevsamtaler og foreldresamtaler til at eleven går gjennom og viser fram sine arbeider, og en diskusjon rundt hva som er bra, og hva som kan bli bedre.

3. Får råd om hvordan de kan forbedre seg.

….Og ikke minst: HVORDAN! Elevene mener ofte at de bare må bli flinkere til å følge med i timen eller gjøre leksene bedre for å bli bedre i faget. Da har de kanskje litt kjedelige timer og litt mye lekser? «Skjerp deg» er aldri et råd om hvordan man kan forbedre seg. Læreren må både kjenne eleven godt nok til å vite noe om hvordan eleven lærer best, og må være villig til å endre sin undervisning for å tilpasse seg dette. Man skal ha konkrete forventninger til hva eleven kan klare, og sørge for tilrettelegging og nok verktøy i form av læringsstrategier, til at eleven faktisk klarer å forbedre seg. Hva med å spørre: Hva kan jeg gjøre for at du skal forbedre deg?

4. Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling.

At elevene setter kryss eller smilefjes  i et skjema er ikke elevmedvirkning. Elever som er med å formulere mål og kriterier, vurderer sitt eget og andres arbeid, og klarer å gjøre nytte av tilbakemeldinger og råd derimot – de er medvirkende. Dette er prosesser som må trenes på, og også her er nøkkelen høy elevaktivitet og samtaler om læring.

Det er nok lett å tenke at dette spiser opp alt tiden man har med elevene i timene. Bra! Da driver vi med vurdering for læring!