Månedlige arkiver: juni 2016

Karakterbrev

Postet den av
Svar

I fjor på denne tiden så spredte et brev, som elever hadde fått sammen med karakterene, seg på sosiale medier. Jeg ble inspirert til å gjøre det samme, og her er teksten mine elever fikk:

____________________________________________

Kjære elev!

De karakterene du nå får er lærernes vurdering – på en skala fra 1-6, av hvor stor kompetanse du har klart å vise i de forskjellige skolefagene. De sier hverken mer eller mindre enn det. La ikke disse tallene definere hvem du er, og la dem heller ikke knekke motivasjonen din. Du er så mye mer enn karakterer i skolefag! Tallene sier for eksempel ingenting om:

  • Hvor forståelsesfull du er når en venn er lei seg
  • Hvor flink du er til å inkludere klassekameratene dine
  • Hvor iherdig du jobber for å oppnå resultatene dine
  • Hvor utholdende du er når du har satt deg et mål
  • Hvor flink du er til å passe småsøsken
  • Hvor god medspiller du er på håndballbanen
  • Hvor flink du er til å hjelpe foreldrene dine
  • Hvor morsom du er
  • Hvor flink du er til å danse, synge eller spille et instrument
  • Hvor kreativ du er
  • Hvor mange ganger du har prøvd på noe i et spill, før du endelig får det til
  • Hvor engasjert du er i store og viktige saker
  • Hvor nysgjerrig du er
  • Hvor positiv og gledespredende du er
  • Hvor flink du er til å takle motgang
  • Hvor flink du er til å diskutere og argumentere
  • Hvor flink du er til å bake og lage mat
  • Hvor flink du er til å organisere noe
  • Hvor god stedsans du har
  • Hvor sterk du er når noen trenger deg
  • Hvor hjelpsom og omtenksom du er
  • Hvor høflig du er
  • Hvor kritisk og reflektert du er
  • Hvor flink du er til å ta bilder
  • Hvor god selvinnsikt du har
  • Hvor flink du er til å finne informasjon på Internet
  • Hvor god du er på å lære deg noe nytt
  • Hvor oppfinnsom du er
  • Hvor mye du kan om alt det vi ikke lærer på skolen
  • Hvor mye du betyr for de rundt deg
  • Hva du er verdt
  • Hvem du er
  • Hvilken vei livet ditt vil ta
  • Hva som er det viktigste i livet

Så vær så snill – gjør ditt beste på skolen, men husk også at livet er mer enn skole! Nyt to måneder med fri og ha en riktig god sommer!

Hilsen læreren din

____________________________________________

Håper flere vil gjøre det samme. Kopier gjerne teksten min, eller lag en bedre! God sommer!

Jeg velger meg juni…

Postet den av
Svar

Til å bli ferdig med alt det vi ikke har blitt ferdige med.

Til å gå tur i plaskevær, mens vi i samstemt klagesang om regn, vind og våte sko, skaper minner.

Til å rydde og minnes alt vi har gjort dette året. Når plakatene fra august kommer ned av veggen, lærer vi det en gang til.

Til å senke skuldrene og le sammen. La fag, prøver, karakterer, stress og press ligge igjen i mai.

Til å jobbe med å bli meningssøkende, skapende, arbeidende, allmenndannede, miljøbevisste og integrerte mennesker.

Til å undersøke nærmiljøet, ta en tur på et museum, leke hangman, se på film, spille et spill eller ha en utelek.

Til å kose oss sammen, og bli enda bedre kjent – eller som i år, ta farvel.

Ta fra meg juni, og dere må også ta bort alt det som gjør at vi ikke kan ha litt juni hele året.

Ta fra meg juni, og dere må forklare hvorfor det som ikke teller for dere, allikevel skal telle for elevene.

Vi trenger juni.

Mål uten mening?

Postet den av
4

Jeg tror jammen jeg har møtt meg selv i døren.

I en stund nå, så har jeg irritert meg litt over måten «Foreldreopprør i Osloskolen» og for så vidt også Simon Malkenes liksom sauser sammen målstyring og vurdering for læring. Det har ikke irritert meg så veldig, og jeg beundrer arbeidet de gjør for en bedre skole i Oslo. Målstyring er en teori for bedriftsledelse, som går ut på at bedriften setter mål for hvor mye eller hva en skal oppnå, og iverksetter tiltak for å nå målet. Gjennom New Public Management-tenkningen har målstyring også fått plass i offentlig sektor. Resultatene ser vi i den økte graden av tester og undersøkelser. Vi trenger målinger og måltall for å kunne styre etter dem.

VFL derimot, har jeg sett på som en pedagogisk tenkemåte som bør gjennomsyre både planlegging, undervisning og vurdering – gjennom de fire prinsippene. VFL krever på sitt vis også både mål og målinger, men jeg har tenkt at måten jeg driver det, er til det beste for elevenes mestring og læring.

For et par uker siden nevnte jeg denne irritasjonen for Øystein Imsen fra Digitalpedagogene. Jeg klarer ikke gjengi samtalen vår nøyaktig, men på et eller annet tidspunkt sa han noe om at mål for undervisningen stod i veien for elevenes kreativitet. Han må ha sett på meg at tannhjulene begynte å knirke rundt… Skal vi ikke ha mål liksom?

Da jeg leste dette fantastiske innlegget om latterlige nesten 300 mål på 3 uker, skjønte jeg enda bedre. Vi kan ikke bestemme alt elevene skal lære. Ikke en gang på skolen. Når forfatter av innlegget, Lars Risan, skriver om de pliktoppfyllende tilhengerne av målene, og hans egen oppgitte sønn fortsetter han:

«Forskjellen på disse reaksjonene er klassisk innen pedagogikken, og gjenspeiler forskjellen på den mennesketypen som helst drives av egne mål versus den typen som drives av plikt, det vil si av andres mål. Den norske skolen har blitt kritisert for å legge bedre til rette for den som er pliktoppfyllende, heller enn den som drives av egne mål.»

Nå har tannhjulene fått en god dose 5-56!

Hvordan kan vi da undervise uten mål, og fortsatt ivareta prinsippene for vfl? (Jeg er ikke klar for å forkaste dem…)

Lærer Barbara Anna Zielonka har skrevet dette innlegget om hvordan hun bruker «Genious Hour», der elevene får jobbe med helt egne prosjekter. Vi snakker så mye om «å lære å lære», 21st century skills og innovasjon – men hvor i all verden er det rom for det i skolen? Elevene våre lærer ting hver dag. Mye lærer de hjemme, med hjelp fra foreldre, venner eller you-tube. Dersom vi bare kunne hjelpe dem å bli bevisst på disse læringsprosessene, kunne vi kanskje hjelpe den målstyrte ungdommen å gjøre det som bare de pliktstyrte får til nå? Og kanskje kunne vi dyttet den pliktstyrte ungdommen ut i avgrunnen av «Eg-vett-ikkje-ka-eg-ska-gjør» og tvunget dem til å klatre opp igjen ved hjelp av kreativitet og selvstyring? Kanskje prosjektarbeid med tema BLÅ ikke er en så forferdelig ide allikevel?

Og kanskje – for oss alle – gir skolehverdagen mer mening uten mål?