10 tips til nye rektorer (meg selv)

Da er kroken på døra for mitt første skoleår som rektor, og jeg har skrevet automatisk svar på mailen som kommer fram til august. Som for de fleste, tar det også for meg noen dager før jobben slipper tak, og ferien siger på. Noe som hjelper, er å skrive av seg noen av de refleksjonene en sitter med, når ennå store og små saker, smittehåndtering og en kollektiv dårlig samvittighet for at vi på tross av læreplanreform, ikke har fornyet noe som helst ennå, fortsatt sitter i kroppen.

Da jeg skrev 10 tips til nye lærere, skrev jeg tips jeg gjerne skulle gitt meg selv da jeg startet. De som kommer nå kan knapt kalles tips, i den forstand at jeg har mestret noe som helst av det selv. De er like mye en huskeliste til meg selv, og noen mer eller mindre hårete mål for fremtiden. Jeg skal ikke legge skjul på at det har vært et tøft år, men samtidig kjenner jeg – allerede noen timer inn i ferien, at jeg gleder meg til fortsettelsen! Da gikk det nok i pluss, tross alt! Og her kommer mine tips – mest til meg selv, om hva som blir viktig i fortsettelsen:

Du er ikke alene

Min tidligere rektor brukte ofte «jeg» når jeg mente hun burde si «vi». Jeg syntes det var litt irriterende, og sa ifra. I år har noen sagt i fra til meg om akkurat det samme, opptil flere ganger. «Nei, ikke du», sier de «Det er jo oss!». Dette er viktig å huske på, for selv om man kanskje er ganske alene om ansvaret til syvende og sist, så er skoleledelse et lagarbeid. Det betyr at man skal verdsette og lytte til alle stemmer rundt seg, men også at det er lurt med avklarte arbeidsoppgaver og ansvarsområder, slik at vi faktisk er et lag.

Ikke vær en bulldozer

Jeg har i mange år brukt et amerikansk uttrykk jeg har hørt i en film – og jeg har brukt det riktig uten å vite hvor selve uttrykket stammet fra. Uttrykket lyder «coming on like Gangbusters», og betyr å storme inn med mye støy, og stammer fra et radioprogram som het «Gangbusters» som hadde en utrolig høy og støyende intro. For meg handler det om å tøyle urealistiske ambisjoner, og ha respekt for foredlede tradisjoner. Ingen bråkete bulldozer altså, men en rolig gartner.

Alle Fies F’er

Inger Sofie Berge Hurlen, som er leder av kompetanseutvikling i utdanningsregion midt-Rogaland (Prøv å si det uten å få krøll på tunga…), har en fin modell med mange gode ord på F. Disse er lure å ha i hodet og sjonglere litt med når du ønsker å forandre – en situasjon jeg ikke rent sjelden befinner meg i. Jeg er usikker på om jeg husker alle på stående fot, men forstå, forklare, forankre og foredle er nok de f-ene jeg både trenger, og bruker mest.

Ta en runde rundt bålet

Dette er mantraet jeg har fått fra den ene avdelingslederen min (og så smiler jeg litt hver gang jeg tenker på det, for i Rogaland er «rundt bålet» morsomt for barn – og meg tydeligvis, å si mange ganger etter hverandre). Dette henger sammen med tips nr 1, og tips nr 5, og rent praktisk kan det kanskje handle om å ikke svare på en mail der du tror at du kjenner alle konsekvenser av svaret ditt, og er helt sikker på at svaret ikke er noe du trenger å gå tilbake på, og grunnen til at du svarer så fort er at du synes det er hyggelig når folk skriver «takk for kjapt svar». Noen ganger er det altså mye lurere å ta en runde rundt bålet. (rundt bålet, rundt bålet, rundt bålet)

Patience you must have

Å sette seg inn i alt, å mestre alt, å bli kjent med alle – tar mer enn et skoleår(!) Skal man i tillegg gjøre noen av Fies F’er, tar det ihvertfall flere. Jeg har byttet ut noen av solkremtubene med tålmodighet, og øver meg på å tenke i 5-10-årsperspektiv. (Og så skal jeg si ifra når jeg finner ut hvordan man gjør det samtidig som man håndterer alt som må skje og gjøres HER og NÅ)

Alle åt lags, kan ingen gjera

Selv om jeg har såååå lyst! Habermas sier at målet med all mennesklig kommunikasjon er å bli enige. Jeg er enig i at det er et fint mål, men jeg tror ikke Habermas har jobbet som skoleleder og vet hvor forskjellige elever, foreldre og personale på en skole er. Jeg har landet på at vi må prøve å jobbe i uenighetsfellesskap, og sørge for nok runder rundt bålet, til at vi klarer å lage kompromisser som vi alle kan tåle – til elevenes beste.

Ingen endringer er for små

Jeg har levd i en illusjon at det finnes en masse avgjørelser jeg kan ta og endringer jeg kan gjøre, som kun vil få positive konsekvenser for alle, og som er enkle og raske og innføre. Noen slike finnes nok, men jeg må altså lære meg å tenke at det som ser tilforlatelig og enkelt ut for meg, kanskje ikke er det for alle andre – og så må jeg prøve å forestille meg at noen bare kom og endret på noe jeg var strålende fornøyd med, og kjenne etter på hvordan det føltes, og det var sjeldent godt.

Make glorious, amazing mistakes

Dette skrev jeg på veggen på kontoret, med store rosa bokstaver, allerede første uka på jobb. Noen mistakes har helt klart vært mer glorious enn andre – men jeg håper og tror, at jeg har lært noe av hver eneste en av dem. Og så synes jeg at det er noe av det viktigste vi kan formidle i skolen.

Vær ekte

Jeg har mange ganger når jeg har beveget meg i skolelederkretser – på jobbseminarer, eller konferanser, lett i garderoben, og i klesbutikker, etter noe som får meg til å se litt «leder» ut. Men saken er at hvis jeg tar på meg noe som ligner en dressjakke eller en Hillary-drakt, så begynner jeg å klø. Poenget er at jeg må være meg, med mine farger på håret, med mine klær og med mine barnslige tilbøyeligheter til å humre av «rundt bålet» – fordi jeg ikke kan være noen andre enn meg selv, og da er jeg faktisk meg selv best.

Ikke skriv masteroppgave

Litt snikskryt kommer her til slutt, for dette året klarte jeg faktisk å skrive, levere og bestå min master i utdanningsledelse. Da lærte jeg noe om min arbeidskapasitet, men jeg lærte også at det er noe jeg aldri vil anbefale andre å gjøre…

Kontoret mitt en vintermorgen

Med disse tankene – til meg selv, og kanskje til andre, vil jeg ønske en riktig god sommer og en velfortjent ferie til alle skolehelter!