Kunnskapsministerens kunnskapsfail

Forrige uke kunne kunnskapsministeren vår fortelle at han skulle sette i gang tidenes forskningsprosjekt om effekten av å øke lærertettheten på 1-4 trinn. På twitter startet dette en diskusjon med skolebyråd i Oslo, Tone Tellevik Dahl. Hun lurer på hvorfor han ikke fulgte opp forrige regjerings ungdomsskolesatsning, en forsøksordning med 600 flere lærere i ungdomstrinnet. Han mente at det ikke var knyttet forskning til dette prosjektet, men trakk det senere tilbake. Hans feil.

TRI

I følge en artikkel i dagsavisen var han skyld i litt mer enn en liten forglemmelse. Det var nemlig han som stoppet forskningsprosjektet som skulle følge satsningen med en prislapp på 1,5 milliarder kroner.

Det er provoserende på så mange plan! For det første så er det ren sløsing av 1,5 milliarder skattekroner. Eller – det vet vi jo ikke, og det er også provoserende. Det som kanskje er mest provoserende er måten Isaksen svarer på kritikken her. Med syltynne argumenter om at forskningen ikke ville vært god nok.

Det er ikke første gang Isaksen ikke vil vite. I forbindelse med høringen om fraværsgrenser utarbeidet Udir først et utkast som inneholdt forskning om hvilke konsekvenser en eventuell fraværsgrenser ville komme til å få. Utkastet ble sendt tilbake, med krav om å fjerne det som omhandlet forskning. Les mer om den saken her: «Stiller spørsmål, ser bort i fra svarene»

Torbjørn Røe Isaksen snakker mye om kunnskap og forskning, men svarer sjelden på spørsmål om det. Jeg har prøvd før å få svar på hvorfor vi bruker milliarder på etterutdanning uten å vite at det virker, men får klart nei til mindre klassestørrelser fordi at det ikke virker i følge forskning. Hanne Westrum Hvammen spør enda bedre her: «Kunnskapsprolapsen»

Jeg er skuffet og lei. Kunnskapsministerens åpenbare kunnskapsforakt får alt for lite oppmerksomhet. Hvor er opposisjonen? Hvor er den kritiske pressen? Hvorfor kan han aldri svare skikkelig?

 

 

Den store lille testen

I dag fyller bloggen min 2 år, og det var jo litt for ille å ikke legge ut et lite innlegg da.

Jeg mottok nettopp en mail fra en av inspektørene på skolen min. Han ville dele litt fra undersøkelsen international civic and citizenship education study (ICCS) som noen av våre elever deltok i. Dette er den studien fra 2009 som viste at våre elever har god demokratiforståelse, trives godt på skolen og opplever lærerne sine som rettferdige, lyttende og omsorgsfulle.

På udir sin hjemmeside oppsummerer de med å si at studien måler medborgerskap. Den måler altså hvor godt vi lykkes med det viktige oppdraget å skape gagns mennesker. Nå måler vi igjen, og jeg klarte ikke helt å la være å reflektere litt over hva som vil skje om resultatene faller. Hva da?

Hvor har det gått galt, og hvem får skylda? Hvis elevene ikke lenger opplever lærerne som rettferdige og lyttende? Hva vil avisene skrive, og hvor fete typer vil de bruke? Hvis vi gjør en dårligere jobb med å skape medborgere, hva er det da som har tatt tida vår? Hvordan vil politikerne fikse det? Blir det nye karakterkrav for å bli lærer? Denne gang i samfunnsfag? Nye kompetansekrav for lærerne? Økt timetall i fag som fremmer demokratiforståelse, og mer tid til lærerne slik at de kan lytte mer? En reform kanskje? Ihvertfall i lærerutdanningen? Stortingsmeldinger, tv-debatter, hoder som ruller?

Tvilsomt. Den viktigste undersøkelsen vi er med i kommer til å offentliggjøres i et notis. Uavhengig av om vi gjør det bedre eller verre. Sånn har det blitt.