Månedlige arkiver: juni 2014

Å utvikle skolen – et felles ansvar

Postet den av
3

Det finnes utallige innlegg om skolen i media. Det er bra, for skole er viktig. Når skolen skal utvikles er det mange som vil ha et ord med i laget, og nå – når vi vet mer om skole en noen gang tidligere, er det også lettere for hvermannsen og politiker å mene noe om hva som skal til for å skape en god skole. Men hvem skal ta ansvar for hva?

Politikernes ansvar

De folkevalgte i Norge bryr seg veldig mye om hva skolen skal drive med. Mange partier har utdanning som et stort avsnitt i partiprogrammet, og det merkes ved regjeringsskifte. Forrige regjerings symbolsaker fjernes så snart stortingsrepresentantene har hilst og satt seg, og nye symbolsaker skal inn. Jeg skulle ønske det ikke var slik. Symbolpolitikk er ikke bra for skolen. Frukt var bra – ikke for at jeg faktisk tror at det bidro til å utjevne forskjeller i nevneverdig grad, men fordi at elevene likte det og spiste noe sunt på skolen. Karakterer på barneskolen ser det heldigvis ut til at vi slipper i første omgang – dette er symbolpolitikk som kan være direkte skadelig for barn som allerede lever under stress. Så er det vel etablert hvor jeg står også, sånn for ordens skyld.  Så politikere – for all del, opprett et direktorat og sett ned noen utvalg – men ikke lek med barn og unges opplæring. Det må vi fagfolk få lov til å ta oss av.

Utdanningsdirektoratets ansvar

I motsetning til politikerne, så er UDir en del av skolen. Mange som jobber der er nok det vi kaller «skrivebordpedagoger», og det som verre er av statistikere og analytikere – men Udir benytter seg også av folk med beina godt nedi praksisfeltet når noe skal lages og skrives. De innhenter og samordner data om skolen, og gir oss informasjon og regelverk utfra dette. Jeg synes personlig at alt som kommer fra UDir holder høy kvalitet, og er rettet mot en realistisk skolehverdag – selv om de også utfordrer oss. Det er det deres rolle i skoleutviklingen er. Forske på oss, og finne ut hva som skal til – utfra annen forskning om hva som virker i skolen. Endringer er ofte utfordrende, men utvikling uten endring? Jeg skulle allikevel ønske at resultater som ble innhentet forble mellom den enkelte skole(eier) og Udir – for det er mest hensiktsmessig, men det er vel opp til politikerne og symbolpolitikken deres…

Skoleledernes ansvar

Ledere må legge til rette for at utvikling skal skje ved å gi tid og vise raushet. De må også la utvikling skje nedenfra i den grad det er mulig. «Elevundersøkelsen viser at vi er svært gode på å skape relasjoner til elevene, og har et godt læringsmiljø med minimalt med mobbing! Flott! Vi har derimot noen utfordringer i å få til elevmedvirkning. Hvordan ønsker vi å få til det? Kan vi bruke noe av det vi er svært gode på?» Altså – noen ting må det jobbes med, men hvordan det skal jobbes bør i stor grad være opp til lærerne. Skoleledere bør også modellere. Ønsker man en skole med mye elevaktivitet og lite «forelesninger», bør dette vise tydelig i fellessamlinger. Ønsker man at lærere setter klare og tydelige mål og kriterier for elevene, så bør ledere også gjøre det når de vil drive skoleutvikling. I tillegg må ledelsen legge tilrette for at arbeidsmengden for den enkelte lærer holdes på et slikt nivå at det faktisk er mulig å drive utvikling, og ikke bare drift. En ledelse som er tilstede og har gode relasjoner, og som veileder og utfordrer sine ansatte er også avgjørende for å få til utvikling.

Lærernes ansvar

Mange lærere er lei av endringer, og det å føle at ting blir «tredd ned over hodet på dem». Det er synd, og jeg tror dessverre at dette har blitt en etablert del av kulturen ved mange skoler. På mange måter forstår jeg frustrasjonen, men krav om endring er ikke ensbetydende med kritikk av det bestående. Så lenge samfunnet endrer seg, så lenge elever blir mobbet, og så lenge elever går ut av skolen med mindre enn grunnleggende ferdigheter så er det vår fordømte plikt å endre oss! Vi må snu hver stein, finne opp hjulet igjen og igjen, og utvikle vår egen praksis i tråd med hva som skjer både i klasserommet og i samfunnet. Vi må dele av det vi er gode på, og samarbeide på langs og på tvers av fag og trinn. Samtidig må vi stå opp for det vi tror på som pedagoger. Politikk og styring som ikke gagner elevene må vi si et klart og tydelig nei til. Det er også vår plikt som fagpersoner.

Hvermannsens ansvar

Snakk fint om skolen. Utdanningsdirektoratet, skoleledere og lærere jobber hardt for at barna våre skal ha gode år på skolen, og lære mye. Vi utvikler oss, men ting kan ta tid. Foreldre kan begynne med et enkelt bidrag – holdfokus på læring i tillegg til trivsel. «Hadde du det fint på skolen i dag?» følges opp med «Hva har du lært i dag?». » Jeg gleder meg til du begynner på ungdomsskolen, for når jeg hjelper med matteleksa da, så lærer jeg sikkert litt selv!» i stedet for «Jeg kan nok ikke hjelpe med matten når du begynner i 8., for det forstår jeg ingenting av…» I tillegg – stem gjerne på partier som mener at skolefolk skal få styre skolen – hvis de finnes…

VFL i praksis – del 4: Vurderingssituasjoner

Postet den av
6

Jeg mener at dersom man driver aktivt med vurdering i klasserommet, blir behovet for formelle vurderingssituasjoner mindre – og vi kan på denne måten være en motvekt til testkulturen. Når det allikevel er behov for formelle vurderingssituasjoner, liker jeg å gjøre en vri for å unngå klassiske prøvesituasjoner.

Praktiske prøver

I noen fag kan praktiske prøver være greie for å observere elevenes anvendte kunnskap og ferdigheter. Man er da avhengig av å enten ha mulighet for å dele klassen, eller ha et alternativt opplegg som er «selvgående». Elevene deles i grupper og får en praktisk oppgave de må løse. Med 3-4 grupper kan jeg gjennom observasjon og samtale vurdere elevene ut fra gitte kriterier. Jeg har blant annet gjort dette med koblinger i naturfag – enten tegnet opp koblingsskjema eller bare gitt oppgaven muntlig; Lag en transformator som dobler spenningen. Dette er et godt alternativ til skriftlig prøve – ihvertfall i alle muntlige og praktisk/estetiske fag.

Flerkolonne

Prøver med mye tekst er utfordrende for noen elever. Et enkelt skjema der elevene kun skal fylle inn fakta etter et system, er enkelt og går fort, samtidig som jeg lett ser hvilken kunnskap eleven innehar. Eksempler på slike skjema kan være ordklasser (med bøyning, eksempler og definisjon), religioner (med hellige skrifter, høytider, tradisjoner osv) eller materialer (med egenskaper, bruksområder, produksjonsmåte osv)

Samarbeidsprøver

Dette kan kombineres med de fleste typer prøver og tester. Elevene starter med å jobbe alene og svare med penn. Det siste kvarteret setter elevene seg sammen to og to og løser oppgavene med blyant. Noen ganger kommer man på ting man ikke husket når man bare får snakket litt sammen, og prøvesituasjonen blir ufarliggjort.

Bruk av hjelpemidler

Med gode rike spørsmål kan en åpen prøve med alle hjelpemidler(inkludert mobiltelefonen!) tillatt være god for å avdekke elevenes kunnskap og forståelse. Et alternativ her kan være å kjøre «Vil du bli millionær» stilen med noen hjelpemiddelkort på hånda.

Heldagsprøver….

Hva med å kjøre en vri her også? Bruk av veiledning og modelltekst halve dagen? Kanskje et  prosessdokument som eleven allerede har fått veiledning på? I matematikk kan man ha deler av prøven med samarbeid, eller man kan gjøre noen av oppgavene om gangen, og så gjennomgå. Argumentet for klassiske heldagsprøver er jo at en skal trene til eksamen. Slik jeg ser det er det vanskelig å lære noe av denne prøveformen uten annen trening enn at elevene får beskjed om å se igjennom før de leverer, bruke ordboka flittig, og bruke tida godt. De trenger strategier for å gjøre nødvendige endringer underveis! De må trenes og øves i å være kritiske til eget arbeid, og lære om hvordan man kan endre til det bedre. Da kan de ikke overlates til seg selv med en oppgave og ei ordbok.

 

VFL i praksis – Del 3: Magien skjer i klasserommet!

Postet den av
2

Da vurdering for læring ble introdusert som skolebegrep midt i forrige tiår, handlet det mye om skjemaer. Man laget skjema med kjennetegn på høy, lav og gjerne middels måloppnåelse. I tillegg ble det presisert at det var viktig å gjøre målene tydelige for elevene. De skulle skrives på tavla i starten av timen, og settes på ukeplan. Men var det noe mer til det? For meg krevde det at jeg reflekterte over både elev- og læringssyn. Dette skulle ikke bli noe jeg gjorde i tillegg til det jeg gjorde fra før. Det måtte bli en erstatning! Jeg leste meg opp, og var også heldig og fikk med meg noen foredrag i regi av Udir da jeg deltok i prosjektet «Bedre vurdering». Jeg kom til at bedre vurdering starter, og slutter i klasserommet. Her er noen tips til hvordan få det til:

1. En god starteroppgave

Jeg pleier ofte å starte timen med en oppgave som «trigger elevene». Det kan være et ord som står på tavla når de kommer inn, konvolutter på noen bord, en «gåte» på en powerpoint. Poenget er å gjøre elevene nysgjerrige og i modus for læring. Oppgaven er ofte noe som kan få fram forkunnskaper om emnet som skal gjennomgås, eller repetisjon av noe vi gjorde dagen før. Det er som regel bare en muntlig oppgave, eller et ferdig ark som tar maks 5 minutter å løse. Noen ganger lar jeg en personlig anekdote erstatte starteroppgaven.

2. Dagen i dag

Starteroppgaven tar oss over til det som skal skje denne timen. Nå tydeliggjøres målet for timen – ikke nødvendigvis ved at det skrives, eller står på en powerpoint, men at jeg sier » I dag skal vi lære …» Elevene får deretter litt summetid (think-pair-share) der de blant annet finner ut om de faktisk forstår hva det er vi skal lære. Vi avklarer ukjente begreper i fellesskap. Noen ganger – dersom elevene er klare for det, kan de nå selv komme med forslag om hva vi skal gjøre for å lære nettopp dette. Jeg har allikevel alltid en plan i bakhånd.

3. Aktiviteter og oppgaver for å lære begreper

Aktiviteter og oppgaver styres litt av om det er kunnskap eller ferdigheter som skal læres eller øves på. Dersom det er kunnskap og nye begreper bruker jeg gjerne oppgaver som går på lese- og læringsstrategier.

Karusellmetoden – der elever deles inn i grupper og jobber med hvert sitt begrep på en plakat,før de går rundt og presenteres for det de andre har laget

Kafedialog – der elevene først sitter i en gruppe og diskuterer et emne, før de deles og forteller den nye gruppa hva de første snakket om.

To- og flerkolonnenotat – der elevene lager ordliste, eller systemer f. eks over ulike materialer og deres egenskaper i naturfag, eller over verdensreligionene og fakta i RLE.

Mange gode tips til læringsstrategier her 

4. Aktiviteter og oppgaver for å lære ferdigheter

Her gjelder modellering, modellering og mer modellering! Jeg viser elevene hva de skal gjøre og hvordan de skal gjøre det. Det er mye som er positivt med å forske fram egne måter å tenke på, og å gjøre ting på, men noen ganger må vi bruke god gammeldags instruksjon! Det finnes bare en lur måte å skrive en A på f.eks. Når vi stiller formkrav på tekster så må vi vise hva vi er ute etter, og hvis vi krever en viss oppstilling i matematikk må vi vise det. Det er viktig å gjøre det implisitte eksplisitt for alle elever.

Jeg bruker også praktiske oppgaver og konkreter dersom det er naturlig. Det viktigste blir at elevene er i aktivitet – betydelig mer enn meg. Jeg er også en sterk tilhenger av Vygotsky og sosiokulturell læringsteori. Elevene jobber stort sett i grupper, eller to og to. Ofte med få oppgaver om gangen, før vi gjennomgår og jobber videre med like, vanskeligere eller lettere oppgaver – utifra hvor greit de får det til.
5. Vurdering

Er noe som skjer kontinuerlig gjennom timen. Forstod elevene målet?  Forstår de begrepene vi jobber med? Observerer og snakker med elevene mens de jobber, eller elever i det trygge klasserommet viser med tommeltegn om de har forstått eller ikke. Elevene kan også vise om de har fått noe til ved å sammen løse oppgaver og holde opp mini-whiteboard (som enkelt lages ved å laminere et hvitt ark…)

Tydelige kriterier på oppgaver som gis, og det at elevene jobber etter noe som er modellert, gir også et utmerket grunnlag for at elevene kan vurdere seg selv . Elevene kan skrive svar på et spørsmål jeg stiller på en lapp og kaste den et sted i klasserommet. Så plukkes en tilfeldig lapp opp av noen elever, og de diskuterer om dette var et greit svar på spørsmålet. I tillegg så finnes jo dette – et fantastisk verktøy for å drive vurdering i klasserommet!

Dersom dere vil ha flere konkrete tips så sjekk denne – Takk til Bjørn Helge Græsli som delte!

img2

VFL i praksis – Del 2: Å planlegge for læring

Postet den av
Svar

«Kan læring planlegges?» heter en bok av Britt Ulstrup Engelsen. Den hadde vi som pensum på lærerutdanningen, og den handler om lokalt læreplanarbeid. Jeg leste nok aldri hele, og jeg er usikker på om Britt hadde et enkelt svar på tittelspørsmålet, men jeg husker godt den didaktiske relasjonsmodellen, og jeg lar den fortsatt styre planleggingsarbeidet mitt. Om ikke læring kan planlegges, så kan vi ihvertfall planlegge for læring:

Mål

Jeg starter alltid med kompetansemålene (Til grunn ligger også en løs temaplan – basert på emnene i boka). Hvilke kompetansemål skal jobbes med, og hvordan kan elevene hjelpes på vei mot denne kompetansen? Her kreves det læreplananalyse. Hvilken kunnskap og hvilke ferdigheter kreves for å jobbe mot målet? Hvilke verb er brukt? Styrer disse aktiviteter? Jeg kunne nok lett skrevet et helt innlegg om læreplanen – jeg er veldig glad i den, og spesielt i den generelle delen og kompetansemålene. De er skrevet sånn at man aldri kan «nå» dem, samtidig som at alle kan jobbe mot dem i ulik grad.

Etter en liten analyse, lager jeg noen konkrete læringsmål. Jeg passer allikevel på at kompetansemålet ikke blir forenklet og degradert til målbare, intetsigende enheter. Læringsmålene er kun for å konkretisere kunnskap og ferdigheter. Kompetansen springer ut fra kombinasjonen av disse.

 

Innhold

Hvordan kan elevene nå målene? Hva skal brukes fra boka? Hvor finner jeg andre ressurser? Filmer? Er noe av dette dagsaktuelt? Finnes det spill, leker eller andre aktiviteter som er aktuelle? Hvordan skal jeg differensiere og tilpasse stoffet?

Arbeidsmåter

Hva bør gjennomgås, hva kan elevene lese/finne ut av på egenhånd? Jobbing på grupper, hvordan sette sammen gruppene? Hva bør gjøres praktisk, og hva krever det av utstyr? Her er det viktig å variere – dette er den fremste formen for differensiering, slik jeg ser det. Ikke prøve å tilpasse til den enkelte hver dag, men prøver å variere nok til å treffe alle. Jeg synes også at der er viktig å variere i timene. Korte økter med aktiviteter som alle fører frem mot samme læringsmål. Noen timer innimellom med fordypning i oppgaver eller skrivearbeid – gjerne i sammenheng med en flipp.

Vurdering

Dette er jo rosina i pølsa når jeg egentlig her snakker VFL. Hvilke kriterier har vi for å nå målet? Skal elevene være med å utarbeide disse? (Det synes jeg – så ofte som mulig, men jeg må også ha tenkt gjennom det på forhånd) Hvordan vurdere? Selv om jeg gjerne bruker formelle vurderingssituasjoner i blant, så er det vurderingen i klasserommet og elevenes egenvurdering som driver læringen fremover. Læringen oppstår i samspillet mellom lærer og elev – eller elev og elev, som gir konkrete og umiddelbare tilbakemeldinger ( Ikke etter 1-7 dager når prøven er rettet). Bruk av digitale hjelpemidler med «fasit», skriving etter modelltekst og tydelige kriterier, eller arbeid med matteoppgaver med fasit, er alle eksempler på situasjoner der elevene får umiddelbar tilbakemelding på om de har fått til og forstått. Kremen av vurderings- og læringsssituasjoner! Velger jeg prøver eller andre formelle vurderingssituasjoner, gjøres ofte en vri på disse også. Men det tror jeg kommer i del 4.

 

Dette arbeidet gjør jeg verken daglig eller ukentlig. Dette er arbeidet som gjøres i forbindelse med at jeg skriver en periodeplan(6-8 uker). Det eneste dokumentet jeg lager og bruker i undervisningen. Den er på maks 2 sider, og har med alt over her i en lettfattelig og konkret variant – for dette er et dokument for elevene også. Ofte består side 2 av en rubrikk, eller en annen form for egenvurdering. Denne planleggingen gjør at resten av perioden går rimelig raskt og enkelt å planlegge. Jeg legger ikke mye tid i hver time i etterkant av at periodeplanen er laget. Og selvfølgelig: Jeg bruker mye «jeg» her, men det er heldigvis ofte «vi» også, for det er jo det aller beste med planlegging!

VFL i praksis – del 1: Det trygge klasserommet

Postet den av
4

En forutsetning for å få til god vurdering i klasserommet, er at vi har en trygg atmosfære, og at vi har fokus på læring. Det krever rett og slett god klasseledelse. Her er mine tips for å få det til:

1. Jeg ELSKER feil!

Dette sier jeg til elevene. Når de svarer feil, eller har misforstått noe, så har jeg en jobb å gjøre. Det er jo det jeg gjør liksom – finner feilene, og hjelper til med å rette dem opp. Jeg har også lest opp, og hengt opp Neil Gaimans fantastiske nyttårsønske om å gjøre feil. Det hadde jo vært forferdelig hvis elevene våre var ferdig utlært!

2. Nulltoleranse for negative kommentarer

I et klasserom der alle skal være aktive og delta, er det viktig at det føles greit og trygt. Negative kommentarer – også de som er ment som spøk mellom to kompiser, er helt uakseptabelt. Tør elevene svare og delta dersom de risikerer – eller tror de risikerer himling med øynene, latter eller kommentarer?

3. No hands up

Når man er trygg, kan man lettere finne på å svare dersom man blir spurt direkte. Når jeg har oppnådd et trygt klasserom bruker jeg pinner med elevenes navn på i stedet for håndsopprekning i læresamtaler og klassediskusjoner. Elevene har alltid lest eller diskutert på gruppe før de blir spurt om noe, og alle har lov å la være å svare. Dette fører til at mange av de som vanligvis ikke sitter med hånda oppe, deltar mer. De herlige introverte elevene som verken er sjenerte eller redde – bare ikke så opptatt av fokus på seg selv. Tenk å få med de! Pinnene med navn er også utrolig praktiske ved valg av tilfeldige grupper eller par.

4. Penger i banken – catch them being good!

Noen elever trenger litt ekstra oppmerksomhet. Noen av dem er kanskje vant til mye oppmerksomhet, men ikke av rett sort. Uttrykket penger i banken har jeg stjålet av en god kollega. Det betyr ganske enkelt å skape gode relasjoner med elevene gjennom å være raus med positive tilbakemeldinger. Og det funker så bra! Det koster kanskje litt å overse dårlig oppførsel, men for meg har det alltid vært verdt det. Det tar som regel ganske kort tid å finne de gode sidene, heldigvis! Et annet lite triks her som jeg har funnet hos denne damen; Små post-its til elevene med teksten «Jeg har lagt merke til at du…» og så en positiv tilbakemelding. Det blikket de får når de finner denne lappen under boka på pulten! UBETALELIG!

5. Tydelig, tydelig, tydelig

Forutsigbarhet og tydelighet. Klare rammer. Starte timen med hva vi skal lære, avslutte med hva har vi lært. Selv om jeg elsker å ha åpen spørretime, og er digresjonenes dronning, så prøver jeg å holde fokus her. Men dette er nok mitt svakeste punkt i det trygge klasserommet, og det er her min utvikling vil være i neste skoleår. Håper du også fikk noen ideer, og tenker at det er noe du kan utvikle deg på!

 PALS