Eg klarer ikkje heilt å bestemme meg for kvar eg står i kanondebatten. Der er eit slags (kunstig?) spenningsfelt mellom det å formidle vår felles kulturarv, og det å sjå den einskilde elev. Eg veit ikkje kvar eg skal setje pila mi der, og difor hald eg ho foreløpig i handa mens eg tenkjer på noko anna. Og i juleferien har eg tilfeldigvis tenkt ein del på Ibsen. Ibsen er jo forfattaren som tilsynelatande står på spel. Det er vertfall han som nemnes mest i debatten over at han ikkje nemnes i læreplanen. Men eg har altså tenkt på han, og til og med snakka med mine barn på 4 og 6, om han. Då tar det sjeldan lang tid før ideane kjem. Korleis kan me undervise Ibsen, både for liten og stor?
Ibsen i Barnehagen
I rammeplanen for barnehagen heiter det – under overskrifta «Kunst, kultur og kreativitet»
- (Barna) utvikler sin følsomhet til å lytte, iaktta og uttrykke seg gjennom allsidige møter med og refleksjon over kultur, kunst og estetikk
- (Personalet) sørge for at barn opplever lokale, nasjonale og internasjonale kunst- og kulturuttrykk og at de får møte kunstnere
Her ville eg nytta Griegs musikk til Peer Gynt som ein inngangsport til Ibsen. Alle barn (og eg) elskar å danse og trampe til «Dovregubbens» hall, og late-vakne, med strekk og gjesp, til «Morgenstemning». Barna kan danse, teikne og leike til musikken og saman fabulere om kva som skjer i skodespelet når musikken kjem. Barnehagelærarane kan gjenfortelje delar av stykket til musikken, og dei kan fortelje om den verdsberømte Henrik Ibsen som har skrive dramaet.
Ibsen i småskulen
- leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, stavelser, meningsbærende elementer og ord
- samtale om personer og handling i eventyr og fortellinger
Det er ikkje Ibsen, men han nemnes. Eg ville har brukt regla «Runde, rare Rulle Rusk» av André Bjerke. Mens ein leiker med rim, kan ein snakke om kven Ibsen var, og kvifor Bjerke val han i regla. Kanskje kan regla vere modelltekst der elevane jobbar med andre store forfattarar og bokstavrim?
Ibsen på mellomsteget
- presentere egne tolkinger av personer, handling og tema i et variert utvalg av barne- og ungdomslitteratur på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk
- beskrive utviklinga i levekåra for kvinner og menn og framveksten av likestilling i Noreg
Ein forenkla gjenfortelling av «Et dukkehjem» kan brukas for å jobbe med disse måla i norsk og samfunnsfag. Elevane kan lage og vise korleis dei trur Nora ville ha vore i dag. At Nora blei, i fleire land der stykket blei framført, bør diskuterast. Finnast det land i verda som ville ha endra det no?
Ibsen på ungdomssteget
- drøfte viktige omveltingar i samfunnet i nyare tid, og reflektere over korleis dagens samfunn opnar for nye omveltingar
- presentere tema og uttrykksmåtar i et utval sentrale samtidstekster og nokon klassiske tekster i norsk litteratur
Les «En folkefiende» og diskuter parallellar til dagens samfunn. Her kan ein trekkje inn klimaendringar, konspirasjonsteoriar, Trump og det postfaktuelle samfunn.
Ibsen på vidaregåande
- analysere, tolke og sammenligne et utvalg sentrale norske og noen internasjonale tekster fra ulike litterære tradisjoner fra romantikken til i dag, og sette dem inn i en kulturhistorisk sammenheng
- lese og analysere tekster på bokmål og nynorsk i ulike sjangere og ta stilling til spørsmål tekstene tar opp, og verdier de representerer
Les «Gengangere». Korleis ville dette dramaet ha utspelt seg i dag? Kan det setjast opp som eit slags multimodalt verk der ein nytter sosiale media, video og tekst (a la SKAM)?
Jeg syns det er snodig at folk velger å møte kanoninnspillet med kritikk før vi i det hele tatt blir enige om å definere hva en kanon er. Mitt forslag: Den norske kulturkanon er det fellesminnet vi har, og som vi anser som så viktig at vi ikke kan miste det. Da snakker vi selvsagt innen for den kulturelle sfære – hva det nå er som er innenfor eller utenfor dette 🙂