Jeg hadde trodd at jeg kom til å bli aktiv på bloggen denne høsten. At jeg skulle dele av praksis, og tips, og av hva lærerhverdagen gikk med til. Nå er vi i november og jeg klarer nesten ikke å huske hva månedene har gått til. Det har vært så utrolig travelt å være lærer på fulltid igjen! Nå er jeg ferdig med samtaler og halvårsvurderinger, så nå er det på tide med en pust i bakken og noen refleksjoner over hva jobben har vært denne høsten.

Vi er med i Ungdomstrinn i utvikling, og har valgt klasseledelse som tema. Denne høsten er det lærer-elevrelasjonen som har fokus, og her har også min energi gått. Her er noen tips og erfaringer fra både denne høsten og tidligere:

1. Smil!
Til og med falske smil hjelper og gjør godt når du møter elevene. Elevene bryr seg først og fremst om du liker dem, og den letteste måten å vise det på er ved å smile.

2. Kartlegg!
Ser du alle elevene? Har du en god relasjon til alle? Det skal noe til, og en kan kanskje ikke forvente det? Det viktigste er at alle elevene har en god relasjon til minst en voksen på skolen. Snakk med kollegene dine, og finn ut om det er noen som går under radaren hos dere alle.

3. Ta dem i å være gode!
Noen elever har skolesår fra tidligere skolegang. Kanskje har de møtt lærere som de ikke har opplevd som rettferdige. Kanskje har de opplevd å bli mislikt av de voksne, og kanskje til og med mobbet. Vi må stå klar med plaster til skolesårene, og for all del ikke møte dem med salt. Se gjennom fingrene med noen småfrekke svar. La noen forsentkomminger gå uten formaninger. Lik dem, og skryt av hver minste lille fremgang. Å se takknemligheten i øynene på et barn som for første gang tror på at en voksen liker ham er den beste opplevelsen du kan ha som lærer! Stå det ut, og det vil lønne seg. Med tålmodighet vil du komme i posisjon til å kunne stille krav. Husk at disse barna er vant til mas og kjeft. Gjør det de minst venter! Lik dem!

4. Stille vann…
Noen elever ser ut til at de helst vil være usynlige. De rekker aldri opp hånda, lager aldri noe krøll, og gjør det de får beskjed om. At man ikke gjør noe vesen utav seg betyr ikke at man ønsker å være usynlig, og selv om disse elevene kanskje kun svarer i enstavelsesord, så betyr det ikke at de ikke setter pris på et smil, et personlig god morgen og hvordan går det? Jeg tror kanskje til og med at de setter det enda høyere enn de andre elevene.

5. Hvem er du egentlig?
Når man skal bli kjent med en ny klasse, så er det vanlig med forskjellige aktiviteter der elevene på et eller annet vis presenterer seg selv. Elevene har vært med på slike aktiviteter før, og de kommer med standardsvar som kun berører det helt overfladiske. Man blir ikke kjent med elevene på denne måten. Det er i samtaler med elevene at vi blir kjent med dem. Jeg bruker både elevenes spisepause og deler av timene, mens elevene jobber med fag, til små samtaler. Jeg opplever at vi får en positiv atmosfære i klasserommet av å kunne småprate litt for så å si «nå må vi jobbe videre».

Nå er jeg der at jeg trives og gleder meg til timene i begge mine 8. klasser. Jeg er heldig som får jobbe med 51 flotte ungdommer hver eneste dag, selv om det er hektisk og stressende til tider. De fortjener faktisk hver svettedråpe.