Månedlige arkiver: august 2018

De brysomme foreldrene

Postet den av
Svar

En lenger (og bedre) versjon av dette innlegget er publisert på bt.no: https://www.bt.no/btmeninger/debatt/i/Mg8O5K/De-brysomme-foreldrene 

 

En av de meste leste og delte sakene på bt.no akkurat nå, er en sak om Andrine som er så irritert på andre foreldre at hun lurer på om det finnes skjult kamera på foreldremøtene. De er altså så teite at de må være skuespillere. Det er flott med engasjerte foreldre som forsvarer skolenes praksis, men jeg har to problemer med dette innlegget.

For det første så bygger Andrines tanker på en del antagelser om andre foreldres oppdragerevner. Det bør man være forsiktig med, tenker jeg, og så synes jeg at det er litt ekkelt at akkurat disse sakene har en tendens til å bli flittig delt. Er det av en slags selvtilfredshet? Spesielt var det også at jeg leste denne saken kort tid etter denne artikkelen om såkalte curlingforeldre. Foreldre vil barna godt, og det finnes sikkert like mange veier til det som det finnes familier. Snakk sammen, lytt til hverandre, heller enn å henge ut andre foreldre i leserinnlegg.

For det andre så adresseres ikke det jeg – både som lærer og forelder, anser som det virkelige problemet med foreldremøter. De aller fleste foreldremøter jeg har vært på, har vært rene informasjonsmøter, der det gjerne stilles både krav og forventninger til foreldre, men ikke åpnes opp for prosesser der foreldre kan komme med innspill, og si noe om hva de forventer. Selv har jeg sittet og brent inne med både kritiske spørsmål og kommentarer, fordi at jeg ikke har lyst til å fremstå som den brysomme lærermammaen. Jeg skulle ønske at man i foreldremøter åpnet for samtalegrupper om ulike tema, for at foreldre kunne med innspill, og for at kritiske stemmer kunne blitt hørt (og om nødvendig – dempet). De er faktisk viktige for å få til endringer.

Foreldre vil det beste for barna sine, og skolen skal være en samarbeidspartner. For å skape en god og inkluderende skole, så bør begge parter legge bort antagelser og fordommer, og lytte, diskutere og samskape.

Elevmedvirkning fra første skoledag

Postet den av
1

Hvordan starte opp skoleåret med elevene? Dette spørsmålet ble stilt på twitter i dag, og den ferske læreren fikk mange gode tips. Jeg ble inspirert til å skrive noen ord om hva min praksis og erfaring har vært, og da spesielt med å ta elevene med i planarbeidet.

For noen år siden jobbet jeg på en større skole enn der jeg er nå. Et par år ventet vi en uke før elevene på 8.trinn fikk lærebøkene i fag, slik at vi hadde hovedfokus på det sosiale fellesskapet i klassen. Her var det elever fra 3 forskjellige skoler som skulle bli kjent med hverandre, og helt nye lærere. Fagteamene på skolen laget opplegg som både var faglig relevante, og ga gode muligheter for å bli kjent. Et eksempel fra naturfag var en miniekskursjon der elevene i grupper fikk utdelt roller som samler, tidtaker, referent, utstyrsansvarlig osv. – her var det lav terskel for å mestre! Det å ha elevene ute, med løse rammer, gir både læreren og elevene god sjanse til å prate og bli kjent – og uten at det blir kleint (som da jeg på videregående lekte «cocktailparty» i den første engelsktimen…)

Altså; med nye elever, ny skole, nye lærerer – så bruk gjerne god tid på å bli kjent. Min tidligere kollega Irene, nå sin egen Fortelleretat, legger i dagene mot skolestart ut nye tips til bli-kjent-leker og -aktiviteter. Lik, del og følg! Kanskje en også kan be elevene fortelle om slike aktiviteteter? Selv har jeg tidligere både skrevet 10 tips til nye lærere, og tips for å få til den viktigste jobben; nemlig å like alle elever.

Men her skulle det nå handle om oppstartsarbeid, og dette er det jeg gjør når jeg starter opp nytt skoleår, enten jeg kjenner elevene eller ikke. Kort fortalt så lager elevene sin egen årsplan.

Vi pleier å begynne med boka, ikke for at den skal styre innhold, men fordi den gir fri tilgang til relevant lesestoff, og allerede har en oppbygning. (Dette er kanskje den timen i året vi bruker boka mest, ellers er jeg veldig skeptisk til lærebokavhengighet.) Elevene får beskjed om å bla gjennom boka, og få et førsteinntrykk av hva vi skal jobbe med. De får i oppgave å skrive ned kapitler, eller deler av kapitler som kan passe sammen i 4-6 større emner. Først individuelt, deretter to og to og så i grupper på fire. Til slutt er vi enige om en struktur for året.

Det neste vi gjør er å knytte kompetansemål til emnene. Også her jobber elevene individuelt, grupper, plenum (IGP-metoden). De leser kompetansemål, finner ut av begreper de stusser på, og knytter dem til emnene. Og ja – jeg vet at dette skulle, burde, måtte kommet først, og ja, jeg kvalitetssikrer at alle målene dekkes i løpet av de 3 årene på ungdomstrinnet.

Elevene har nå, med litt hjelp, laget årsplanen vår. Vi har et «når», og vi har et «hva», og ved hjelp av kompetansemålene har vi et delvis (om enn ikke like legitimt for elevene) «hvorfor». «Hvordan» kommer vi til når periodeplanene lages. Det gjør vi i forkant av hvert nytt emne. Da finner elevene relevant lesestoff, viktige begreper, videoer, spill, forsøk, oppgaver og aktiviteter, blant annet ved å analysere læreplanmålene (finne og forstå verbene og substantivene), og de foreslår vurderingsform og eventuelle kriterier.

Det jeg oppnår med denne måten å starte opp på, er en herlig cocktail av nyttig læring; elevene får et godt bilde av hva de skal lære og hva som forventes av dem, jeg får en god oversikt over hva de allerede kan, og hvilke evner de har til å planlegge egen læring, og elevene får eierskap til planene.  Jeg vil påstå at det er langt bedre enn at jeg lager en plan, deler ut og gjennomgår. Jeg gjør det altså ikke bare for at jeg er lat.

Og når det er sagt; man skal jo ikke være redd for å være lat! Det har nesten blitt en egen pedagogisk retning i Storbritannia. Jeg tenker at det viktigste arbeidet du gjør i dagene mot skolestart er følgende;

1. Tenk nøye over hvordan du skal gå fram for å bli kjent med, og like alle elevene dine, og

2. Tenk nøye over hva du skal gjøre for å involvere elevene i læringsarbeidet fra første dag.

Lag heller gode planer for det, og vent til elevene selv kan være med å planlegge for sin egen læring. Og brenn de gamle årsplanene.