VFL i praksis – Del 2: Å planlegge for læring

«Kan læring planlegges?» heter en bok av Britt Ulstrup Engelsen. Den hadde vi som pensum på lærerutdanningen, og den handler om lokalt læreplanarbeid. Jeg leste nok aldri hele, og jeg er usikker på om Britt hadde et enkelt svar på tittelspørsmålet, men jeg husker godt den didaktiske relasjonsmodellen, og jeg lar den fortsatt styre planleggingsarbeidet mitt. Om ikke læring kan planlegges, så kan vi ihvertfall planlegge for læring:

Mål

Jeg starter alltid med kompetansemålene (Til grunn ligger også en løs temaplan – basert på emnene i boka). Hvilke kompetansemål skal jobbes med, og hvordan kan elevene hjelpes på vei mot denne kompetansen? Her kreves det læreplananalyse. Hvilken kunnskap og hvilke ferdigheter kreves for å jobbe mot målet? Hvilke verb er brukt? Styrer disse aktiviteter? Jeg kunne nok lett skrevet et helt innlegg om læreplanen – jeg er veldig glad i den, og spesielt i den generelle delen og kompetansemålene. De er skrevet sånn at man aldri kan «nå» dem, samtidig som at alle kan jobbe mot dem i ulik grad.

Etter en liten analyse, lager jeg noen konkrete læringsmål. Jeg passer allikevel på at kompetansemålet ikke blir forenklet og degradert til målbare, intetsigende enheter. Læringsmålene er kun for å konkretisere kunnskap og ferdigheter. Kompetansen springer ut fra kombinasjonen av disse.

 

Innhold

Hvordan kan elevene nå målene? Hva skal brukes fra boka? Hvor finner jeg andre ressurser? Filmer? Er noe av dette dagsaktuelt? Finnes det spill, leker eller andre aktiviteter som er aktuelle? Hvordan skal jeg differensiere og tilpasse stoffet?

Arbeidsmåter

Hva bør gjennomgås, hva kan elevene lese/finne ut av på egenhånd? Jobbing på grupper, hvordan sette sammen gruppene? Hva bør gjøres praktisk, og hva krever det av utstyr? Her er det viktig å variere – dette er den fremste formen for differensiering, slik jeg ser det. Ikke prøve å tilpasse til den enkelte hver dag, men prøver å variere nok til å treffe alle. Jeg synes også at der er viktig å variere i timene. Korte økter med aktiviteter som alle fører frem mot samme læringsmål. Noen timer innimellom med fordypning i oppgaver eller skrivearbeid – gjerne i sammenheng med en flipp.

Vurdering

Dette er jo rosina i pølsa når jeg egentlig her snakker VFL. Hvilke kriterier har vi for å nå målet? Skal elevene være med å utarbeide disse? (Det synes jeg – så ofte som mulig, men jeg må også ha tenkt gjennom det på forhånd) Hvordan vurdere? Selv om jeg gjerne bruker formelle vurderingssituasjoner i blant, så er det vurderingen i klasserommet og elevenes egenvurdering som driver læringen fremover. Læringen oppstår i samspillet mellom lærer og elev – eller elev og elev, som gir konkrete og umiddelbare tilbakemeldinger ( Ikke etter 1-7 dager når prøven er rettet). Bruk av digitale hjelpemidler med «fasit», skriving etter modelltekst og tydelige kriterier, eller arbeid med matteoppgaver med fasit, er alle eksempler på situasjoner der elevene får umiddelbar tilbakemelding på om de har fått til og forstått. Kremen av vurderings- og læringsssituasjoner! Velger jeg prøver eller andre formelle vurderingssituasjoner, gjøres ofte en vri på disse også. Men det tror jeg kommer i del 4.

 

Dette arbeidet gjør jeg verken daglig eller ukentlig. Dette er arbeidet som gjøres i forbindelse med at jeg skriver en periodeplan(6-8 uker). Det eneste dokumentet jeg lager og bruker i undervisningen. Den er på maks 2 sider, og har med alt over her i en lettfattelig og konkret variant – for dette er et dokument for elevene også. Ofte består side 2 av en rubrikk, eller en annen form for egenvurdering. Denne planleggingen gjør at resten av perioden går rimelig raskt og enkelt å planlegge. Jeg legger ikke mye tid i hver time i etterkant av at periodeplanen er laget. Og selvfølgelig: Jeg bruker mye «jeg» her, men det er heldigvis ofte «vi» også, for det er jo det aller beste med planlegging!

VFL i praksis – del 1: Det trygge klasserommet

En forutsetning for å få til god vurdering i klasserommet, er at vi har en trygg atmosfære, og at vi har fokus på læring. Det krever rett og slett god klasseledelse. Her er mine tips for å få det til:

1. Jeg ELSKER feil!

Dette sier jeg til elevene. Når de svarer feil, eller har misforstått noe, så har jeg en jobb å gjøre. Det er jo det jeg gjør liksom – finner feilene, og hjelper til med å rette dem opp. Jeg har også lest opp, og hengt opp Neil Gaimans fantastiske nyttårsønske om å gjøre feil. Det hadde jo vært forferdelig hvis elevene våre var ferdig utlært!

2. Nulltoleranse for negative kommentarer

I et klasserom der alle skal være aktive og delta, er det viktig at det føles greit og trygt. Negative kommentarer – også de som er ment som spøk mellom to kompiser, er helt uakseptabelt. Tør elevene svare og delta dersom de risikerer – eller tror de risikerer himling med øynene, latter eller kommentarer?

3. No hands up

Når man er trygg, kan man lettere finne på å svare dersom man blir spurt direkte. Når jeg har oppnådd et trygt klasserom bruker jeg pinner med elevenes navn på i stedet for håndsopprekning i læresamtaler og klassediskusjoner. Elevene har alltid lest eller diskutert på gruppe før de blir spurt om noe, og alle har lov å la være å svare. Dette fører til at mange av de som vanligvis ikke sitter med hånda oppe, deltar mer. De herlige introverte elevene som verken er sjenerte eller redde – bare ikke så opptatt av fokus på seg selv. Tenk å få med de! Pinnene med navn er også utrolig praktiske ved valg av tilfeldige grupper eller par.

4. Penger i banken – catch them being good!

Noen elever trenger litt ekstra oppmerksomhet. Noen av dem er kanskje vant til mye oppmerksomhet, men ikke av rett sort. Uttrykket penger i banken har jeg stjålet av en god kollega. Det betyr ganske enkelt å skape gode relasjoner med elevene gjennom å være raus med positive tilbakemeldinger. Og det funker så bra! Det koster kanskje litt å overse dårlig oppførsel, men for meg har det alltid vært verdt det. Det tar som regel ganske kort tid å finne de gode sidene, heldigvis! Et annet lite triks her som jeg har funnet hos denne damen; Små post-its til elevene med teksten «Jeg har lagt merke til at du…» og så en positiv tilbakemelding. Det blikket de får når de finner denne lappen under boka på pulten! UBETALELIG!

5. Tydelig, tydelig, tydelig

Forutsigbarhet og tydelighet. Klare rammer. Starte timen med hva vi skal lære, avslutte med hva har vi lært. Selv om jeg elsker å ha åpen spørretime, og er digresjonenes dronning, så prøver jeg å holde fokus her. Men dette er nok mitt svakeste punkt i det trygge klasserommet, og det er her min utvikling vil være i neste skoleår. Håper du også fikk noen ideer, og tenker at det er noe du kan utvikle deg på!

 PALS

Hva med dette?

Som skoleleder og lærerkollega ønsker jeg å utfordre mine medarbeidere. Jeg synes at læring er viktig i alle ledd i skolen – fra Udir til elev. Og læring kan være smertefullt, for det innebærer å legge bort noen gamle mønstre som man er trygg med. I tillegg har man en tendens, som voksen ihvertfall, til å se på ønsker om endring som kritikk. Det fremholdes at det er viktig å ta vare på det som er bra – og det er det selvsagt! Allikevel må man utfordre tankesettet sitt, og reflektere over hva som er bra med det vi gjør, og hvem det er bra for. Ofte – tror jeg, ender man opp med at det vi gjør er bra fordi at vi er trygge med det, og det er lettvint i en travel hverdag. Da kan vi utfordre! Hva med dette?

Hva med å ikke gi lekser? Hvilket læringsutbytte gir lekser? Er det gammel vane, et krav vi setter til oss selv for å «komme igjennom pensum»? Og har vi egentlig noe pensum, bortsett fra de styringsdokumenter vi må forholde oss til? Hva om lekser og pensum faktisk hindrer oss i å følge læreplan og opplæringslov?

Hva med mobilen som tillatt hjelpemiddel? En liten dings med uendelig mange muligheter! Desibelmåler, kalkulator, internet, gyro, høydemåler, gps, pulsmåler, kamera, videokamera, lommelykt, stoppeklokke, tidsur, stjernekart, mønstergjenkjenner, notatblokk – og sikkert hundrevis av andre ting! Tenk på hvilke oppgaver man kan gi!

Hva med å droppe rettebunkene? Hva kan elevene vurdere selv, med veiledning og tydelige kriterier? Hvordan kan de vurdere andre? Hva med å ha veiledede heldagsprøver? Hva med å la elevene rette etter fasit? Hva med å faktisk gi umiddelbar tilbakemelding? Hva med å bruke digitale verktøy i rette- og vurderingsarbeidet?

Hva med å faktisk være lærer? Hva med å vise elevene hvordan de skal skrive ved hjelp av modelltekster? Hva med å gi dem oppskriftene? Hva med å støtte dem hele veien, og så utfordre dem til å klare ting alene? Hva med å lytte til Vygotsky?

Hva med å la elevene samarbeide? Hva med å la dem sitte i grupper? Hva med å la dem samarbeide om prøver? Hva med å la dem lage oppgaver sammen, og løse hverandres oppgaver?

Hva med å prøve noe nytt? Hva med å ikke gi opp noen elever, men finne nye infallsvinkler igjen og igjen? Hva med å finne opp det mest perfekte hjulet du kan hver eneste dag? Hva med å drive pedagogisk håndverk?

Hva med å legge bort bøkene? Hva med å finne dagsaktuelle tekster? Hva med å bruke flere digitale verktøy? Hva med å planlegge for læring?

Hva med å bruke dataspill i undervisningen? Hva med å gjøre læringen relevant for elevene? Hva med å leke? Hva med å gjøre ting mest mulig praktisk? Hva med å bevare elevenes motivasjon gjennom hele skoleløpet? Hva med å bruke sosiale medier? Hva med å møte barn og unge der de er? Hva med å la gnisten for å lære leve?

 

10 tips til nye lærere

Her kommer en del ting jeg gjerne skulle fortalt meg selv for 10 år siden!

1. Ikke vær en stereotyp! Det handler ikke om å være kul lærer eller streng lærer, men om å være en trygg lærer. Les litt om klasseledelse og møt elevene som en trygg og solid voksen – men vær deg selv! Hvis du kler deg eller oppfører deg annerledes enn du pleier, er det ikke lett å være avslappet og trygg. Altså: Ei klasserommet, gjerne med Converse på beina!

2. Be om hjelp! Selv om du har en profesjonsutdanning i ryggen er du langt fra utlært, men på noen skoler føles det kanskje som om det er forventet at du er det. Selvfølgelig er det ingen som tenker at alt skal gå på skinner fra dag en, men i en travel lærerhverdag (og lederhverdag) – og spesielt ved skolestart, er det lett å glemme at de nye kanskje ikke klarer å lukte seg fram til hvor ting står gjemt, eller hvordan man kopierer opp hefter med stift i ryggen. Det du allikevel må vite, er at ingen er så travle at de ikke kan svare på noen spørsmål, eller gi en kjapp demo av heftekopiering. Som ny er det ditt ansvar å sørge for at taus kunnskap blir eksplisitt!

3. Engasjer deg! Lev yrket ditt. Les forskning, og ta stilling til hvordan denne forskningen skal få påvirke din praksis i klasserommet. Meld deg inn fagforening, og vis solidaritet – men tenk også over hva lojalitet betyr for deg – hva er det du som lærer skal være lojal til? Engasjer deg i elevenes liv, men la det gå en grense før du får dem på maten!

4. Ta vare på deg selv! Det er travelt å være lærer, og det er mye å sette seg inn i som ny. Ikke still for høye krav til deg selv, og si ifra hvis du har for mange eller vanskelige arbeidsoppgaver.

5. Utforsk og reflekter! Tenk over hvilket elevsyn du har, og hvilket læringssyn. Hva betyr dette for din praksis? Hvordan vil du løse konflikter mellom elever? Hvordan lage grupper av elever og hvorfor velge denne måten? Hvordan få til tilpasset opplæring og vurdering for læring? Husk ped’en fra utdanningen; her kan du bruke både Dewey, Vygotsky og Hattie.

6. Vær kritisk og ydmyk! På alle skoler finnes en kultur. Hva kjennetegner kulturen på din skole? Hvem er kulturbærerne? Det vil alltid være noen man er enig med, og noen man alltid havner i diskusjoner med. Hvilken rolle vil du ta? Vil du være med å bære kulturen videre, eller vil du bryte og få til endring? Uansett – balanser mellom å være kritisk og ydmyk med dine nye kolleger – du har kanskje nye impulser fra utdanningen, men de har mange års erfaring, og ofte ser det ut til at det som foregår av nye ting i skolen, ikke har nådd lærerutdanningen.

7. Planlegg for læring! Varier undervisningen, og finn på gode, morsomme og praktiske aktiviteter til timene, men husk at du planlegger for læring, og ikke for aktiviteten i seg selv. Husk læringstrekanten; elever i aktivitet lærer mest, så selv om du hadde hovedrollen i planleggingen, er det elevene som skal skinne i timen! En tommelfingerregel er 80% elevaktivitet, og 20% læreraktivitet. Varier også mellom timer med hyppig bytte av aktivitet, og timer til fordypning.

8. Vær lat! Elever som er bevisst sin egen læring, og reflekterer over læringsprosessen, lærer mer! Så hvorfor skal du sitte hjemme med svære rettebunker en søndagsettermiddag? La elevene vurdere seg selv og hverandre, og sammen med deg komme fram til hva de skal jobbe med videre. Elever kan også brukes til å lage oppgaver og undervisningsopplegg, og det er faktisk utelukkende positivt. Det krever allikevel at du har gjort et godt forarbeid, slik at du kan veilede dem, og ende opp med noe som har en solid kvalitet.

9. Bruk teknologi! Det er ingen som kommer til å slå av Internet. Heldigvis! Det er en uendelig ressurs, som må tøyles og brukes. Mobiltelefoner har løst mange problemer allerede; i stedet for å svare «Hmm.. det vet jeg ikke. Jeg skal finne ut av det, og komme tilbake til deg», kan jeg nå si «Godt spørsmål!» (For det er det jo når jeg ikke kan svare på det) «Ta et raskt googlesøk på mobilen, og del med klassen etterpå – og hvis du ikke finner det så kommer jeg og hjelper!» I tillegg; Kahoot!, kart, kompass, stoppeklokke (Vi måtte alltid lete etter disse før), tidsur, kalkulator, «ekstraoppgave», kamera (elever tar bilde av lekseplanen til sidemannen i stedet for å spørre meg om en ny!!!) Mobiltelefoner er din beste venn, så lenge du bestemmer når de skal brukes!

10. Samarbeid! Del ideer og reflekter over undervisning. Lærere gjør hverandre gode hvis de samarbeider. Utfyll hverandre og utfordre hverandre – vi er alle fortsatt i en læringsprosess, og læring skjer jo gjerne aller helst når vi gjør det sammen!