Hva med dette?

Som skoleleder og lærerkollega ønsker jeg å utfordre mine medarbeidere. Jeg synes at læring er viktig i alle ledd i skolen – fra Udir til elev. Og læring kan være smertefullt, for det innebærer å legge bort noen gamle mønstre som man er trygg med. I tillegg har man en tendens, som voksen ihvertfall, til å se på ønsker om endring som kritikk. Det fremholdes at det er viktig å ta vare på det som er bra – og det er det selvsagt! Allikevel må man utfordre tankesettet sitt, og reflektere over hva som er bra med det vi gjør, og hvem det er bra for. Ofte – tror jeg, ender man opp med at det vi gjør er bra fordi at vi er trygge med det, og det er lettvint i en travel hverdag. Da kan vi utfordre! Hva med dette?

Hva med å ikke gi lekser? Hvilket læringsutbytte gir lekser? Er det gammel vane, et krav vi setter til oss selv for å «komme igjennom pensum»? Og har vi egentlig noe pensum, bortsett fra de styringsdokumenter vi må forholde oss til? Hva om lekser og pensum faktisk hindrer oss i å følge læreplan og opplæringslov?

Hva med mobilen som tillatt hjelpemiddel? En liten dings med uendelig mange muligheter! Desibelmåler, kalkulator, internet, gyro, høydemåler, gps, pulsmåler, kamera, videokamera, lommelykt, stoppeklokke, tidsur, stjernekart, mønstergjenkjenner, notatblokk – og sikkert hundrevis av andre ting! Tenk på hvilke oppgaver man kan gi!

Hva med å droppe rettebunkene? Hva kan elevene vurdere selv, med veiledning og tydelige kriterier? Hvordan kan de vurdere andre? Hva med å ha veiledede heldagsprøver? Hva med å la elevene rette etter fasit? Hva med å faktisk gi umiddelbar tilbakemelding? Hva med å bruke digitale verktøy i rette- og vurderingsarbeidet?

Hva med å faktisk være lærer? Hva med å vise elevene hvordan de skal skrive ved hjelp av modelltekster? Hva med å gi dem oppskriftene? Hva med å støtte dem hele veien, og så utfordre dem til å klare ting alene? Hva med å lytte til Vygotsky?

Hva med å la elevene samarbeide? Hva med å la dem sitte i grupper? Hva med å la dem samarbeide om prøver? Hva med å la dem lage oppgaver sammen, og løse hverandres oppgaver?

Hva med å prøve noe nytt? Hva med å ikke gi opp noen elever, men finne nye infallsvinkler igjen og igjen? Hva med å finne opp det mest perfekte hjulet du kan hver eneste dag? Hva med å drive pedagogisk håndverk?

Hva med å legge bort bøkene? Hva med å finne dagsaktuelle tekster? Hva med å bruke flere digitale verktøy? Hva med å planlegge for læring?

Hva med å bruke dataspill i undervisningen? Hva med å gjøre læringen relevant for elevene? Hva med å leke? Hva med å gjøre ting mest mulig praktisk? Hva med å bevare elevenes motivasjon gjennom hele skoleløpet? Hva med å bruke sosiale medier? Hva med å møte barn og unge der de er? Hva med å la gnisten for å lære leve?

 

10 thoughts on “Hva med dette?

  1. Jeg er så enig med deg som det et mulig å bli. Det er også en av grunnene til at jeg startet arbeidet med nettverket gostudyit. Jeg mener at dersom en lærer har lyst til å bruke de digitale verktøyene som er tilgjengelige på nett, bør de ha frihet til å bruke dem. Derfor ble gostudyit til slik at elever og lærere skal få samle sin digitale kunnskap på et sted.
    Jeg utfordrer deg og dine lesere til å prøve ut mitt sosiale læringsnettverk og se hva deling av kunnskap kan føre til 🙂

  2. Hei! Studiene som har blitt gjort for å finne forskjeller mellom de finske og de norske skolene sier at de finske lærerne har et større fokus på «hvorfor» istedenfor «hvordan». Kanskje kan du finne ut av hvorfor vi skal legge bort lærebøkene, hvorfor vi skal bruke mobil osv.? Enhver kan komme opp med disse ideene som du legger frem så derfor er det viktig at du forsøker å finne ut av om noe av dette har blitt gjort før og hvilke resultater det har gitt. Det hadde vært interessant om du kunne finne teori og læringsstiler som kan benyttes sammen med det du skriver om, det er helt sikkert blitt skrevet bøker på bøker av seriøse pedagoger på dette.

    Kanskje du kunne ha gjennomført forslagene dine også, hvis du har et sammenlignings grunnlag ev. et ønske om endring av praksis eller eventuelt sette to læringsteorier/stiler opp mot hverandre og skrevet om det på bloggen din?

    Mvh.
    Bjørnar Skjæret

    • Oi! Takk for mange spennende tilbakemeldinger og utfordringer! Min hensikt med bloggen er først og fremst å lire av meg alt jeg tenker om skole, og noen ganger gjør jeg det på bakgrunn av egen praksis, noen ganger løst basert på skoleforskning og pedagogikk (Men stort sett heeelt uten kilder, dette er tanker, ikke avhandlinger) Jeg synes at spørsmålet «hvorfor» er det viktigste ordet vi lærere skal ha i vokabularet, og jeg bruker det absolutt hver eneste dag i refleksjon over egen praksis. Jeg har mine svar på hvorfor og hvorfor ikke vi bør bruke lærebøker eller andre læremidler, men hensikten min med dette innlegget er å utfordre en til å stille det spørsmålet til seg selv. Hvorfor ikke prøve noe nytt? Jeg har ikke alle svarene, og selv om forskning kan gi oss mye, så er det nettopp det å utforske og utvikle egen praksis som er det mest spennende for meg. Svært mye av det jeg skriver om er ting som er en naturlig del av min praksis, mye vil jeg utvikle videre, og kanskje skriver jeg om det, og kanskje knytter jeg det til teori!

      • Ja! Knytt det opp mot teori da får du mer orden på det skal du se. Jeg synes det blir mange meninger og veldig mange forslag, og noen av forslagene til ulike læringsformer er i og for seg veldig gode. Jeg vil gjerne få lov til å dele med deg litt teori. Ta f. eks:

        Hva med å faktisk være lærer? Hva med å vise elevene hvordan de skal skrive ved hjelp av modelltekster? Hva med å gi dem oppskriftene? Hva med å støtte dem hele veien, og så utfordre dem til å klare ting alene? Hva med å lytte til Vygotsky

        Dette er en sjangerbasert tilnærming (Genre-Based Approach) som er på vei ut av skolen (Note: begrepet sjanger er ikke lenger nevnt i skriftlig eksamen for norsk og engelsk i 10 kl). Dette er en sjanger som jeg har prøvd ut sammen med og satt opp mot oppgavebasert tilnærming (Task-Based approach). Det jeg fant ut var at elever med lærevansker KAN ha større nytte av sjangerbasert læring fordi de ikke har noe stort å komme med samt at de har store hull i sin kunnskap så det å «lene» seg på oppskrifter oppfattes som produktivt og letter læringssituasjonen. Jeg fant også ut at elever som gjør det godt i f. eks matte også synes det er ryddig og enkelt å forholde seg til en sjangerbasert oppskriftsløsning. Men (start aldri en setning med men/og :-)) elever som har endel kunnskap og kan være kreative får mere ut av å bli veiledet igjennom oppgaver med forslag til ulike måter å gjøre oppgaver på (Task-Based). I disse tilfellene er det bedre å være sparringspartner samt å gi tips og veiledning på ulike måter å løse oppgaver\ fremstille et produkt.

        Husk også at vi lever i 2014 så hvorvidt Vygotsky er relevant i dag vites ikke. Vi er så heldige at vi lever i den post-pedagogiske perioden så vi kan hente og plukke fra de beste og mest hensiktsmessige pedagogene\ metodene som passer oss best. Så en blanding av sjangerbasert og oppgavebasert læring er ikke dumt. Det er synd at mange lærere fortsatt benytter seg av Present Practice Produce (PPP-metoden) i dag.

      • Jeg er uenig i at det er sjanger-basert tilnærming jeg snakker om her 🙂 Jeg vet at det er på vei ut – og synes det er veldig greit, forsåvidt. Bruk av modelltekst er for å hjelpe elevene med selve skrivingen. Utvikle bedre ferdigheter i å lage og sette sammen setninger rett og slett. Elevene starter med modelltekster der de kun bytter ut enkeltelementer og beveger seg gradvis til å skrive tekster selvstendig (Proximal sone?) Synes Vygotsky er like aktuell nå som på 70-tallet forøvrig – og sosiokulturell læringsteori er vel fortsatt det de fleste bygger sin pedagogikk på?

        Som sagt: Dette er ikke først og fremst en blogg der jeg vil dele av teori, og jeg har ikke egentlig behov for å få mer orden på noe! Men takk for innspill og deling!

  3. Bare hyggelig! Du skrev jo:

    Som skoleleder og lærerkollega ønsker jeg å utfordre mine medarbeidere. Jeg synes at læring er viktig i alle ledd i skolen – fra Udir til elev. Og læring kan være smertefullt, for det innebærer å legge bort noen gamle mønstre som man er trygg med. I tillegg har man en tendens, som voksen ihvertfall, til å se på ønsker om endring som kritikk.

    Derfor tillater jeg meg å plukke litt i det du skriver.

    Min personlige erfaring er at det er vanskelig å utvikle seg som menneske når man er i en komfort sone og ikke blir utfordret. Hvis utfordringen blir for stor gir man selvsagt opp, dette sa vel Vygotsky også kanskje? Dagens samfunn har utviklet seg og den tradisjonelle læreren har blitt borte. Kanskje var Vygotsky mer aktuell da læreren var den som stod for det som var virkeligheten og sannheten. I dag er det ikke slik heldigvis.

    Jeg tror man jobber mer oppgavebasert hvis man hadde laget lister med forslag til f. eks konjunksjoner (som viser sammenheng, motsetninger og for å binde setningsledd sammen) og kanskje adverbialer som passer til de ulike måtene å skrive på (sjanger). Jeg har laget lister på dette på engelsk til mine elever. I dag så tør iallefall ikke jeg å si at en tekst skal se sånn og sånn ut. Grunnen til dette er at budskapet kan bringes frem på ulike måter, gjerne ved å blande sjangerkjennetegn og stil. En god tekst behøver ikke å tilhøre en sjanger, en stilren tekst behøver heller ikke være god.

    Vi som lærere må aldri glemme at det finnes en virkelighet utenfor skolegården som elevene skal møte. Så jeg liker veldig godt det du skriver om «å gjøre læringen relevant for elevene + finne dagsaktuelle tekster». Alt annet blir sett på som ‘uninspiring school work’ og jeg vil hevde at dette er grunnen til at frafallet i VGS er såpass høyt som det er.

    Jeg vet at det jeg skriver på ingen måte er nytt for deg eller at du skal gjøre om noe som helst på bloggen din, men det er vel litt gøy med en blogg som «lever» litt.

    • Absolutt! Jeg liker utfordringen, og jeg likte veldig godt det jeg så på bloggen din. Poenget er vel kanskje at det å trø ut av komfortsonen er noe jeg gjør på jobb. Bloggen er hobby, og noe jeg rett og slett ikke gidder å gjøre så mye arbeid rundt og med! Jeg setter forøvrig oppriktig pris på å få kommentarer som stikker litt 🙂

  4. Har lest det du har skrevet flere ganger. Hva med å la alle lærere få lese dette? Du har satt ord på, og delt, det jeg også tenker. TAKK!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s