Jeg hadde tenkt å skrive et innlegg i anledning kvinnedagen. Innlegget skulle handle om en – for mange, ukjent verden, og hvilke kår jenter og kvinner har der. Jeg tenkte å skrive om deler av nerdekulturen, om internetts dype avkroker og kanskje om gamergate. Jeg ville vise bilder av lettkledde skjønnheter med ansiktet dekket av en stromtrooperhjelm, og kommentarene under der prepubertale menn i alle aldre ikke klarer å bli enige om hva som er verst – at hun har noen gram for mye rundt midjen eller at hun poserer med helt feil våpen. Jeg ville fortelle om modige jenter som sier meningen sin og blir møtt med ”Tits or GTFO”, om jenter som ikke blir tatt på alvor fordi at fandomen deres ikke er stor nok, og om jenter som blir hengt ut og harselert med fordi at de prøver å hevde seg i en arena forbeholdt gutter.

Men jeg skal la være å skrive om det. For det meste er det relativt harmløst, og for det meste er jentene her så fulle av ryggrad, nesebein og baller at de takler og hamler opp med gutta som ikke klarer å oppføre seg.

Jeg skal heller være så kjip at jeg på kvinnedagen skal henvende meg til mødre av døtre.

På torsdag leverte jeg datteren min i barnehagen som Bamsemor. Det var karneval, og temaet var Hakkebakkeskogen. Hun ville helst gå som prinsesse, men jeg sa nei. Jeg visste at flere av jentene ville komme til å stille i rosa tyll, men jeg tenkte at jeg fikk stå på mitt. Hun fikk på seg bamseskostymet som bestemor i sin tid laget til pappa, et skjørt og et forkle. Og ansiktsmaling med rosa nese. Hun var fornøyd og gliste i speilet. Lillebror var Klatremus og det var en fin morgen med god tid.

Da vi kom til barnehagen gikk vi først til småbarnsavdelingen med lillebror. Bamsemor gikk stolt og glad gjennom kjøkkenet og åpnet døra til sin avdeling. Jeg så at hun sank litt sammen, og hun kom tilbake og tok meg i hånda. Der inne spradet prinsessene i sine flotte kjoler og blinkende tiaraer. Bamsemor gjemte ansiktet i hoften min, og jeg så på de andre jentene og skrøt av hvor fine de var. De spurte hva hun var for noe, og noen gav henne blikk når hun tittet fram. Blikk? Femåringer?

En av de voksne kom til og skrøt av Bamsemor. Blygheten gav seg og hun ble med, slik at jeg kunne gå på jobb. Jeg måtte forte meg ut, for jeg kjente tårene presse på. Jeg var så sint, og lei! Hva er det som gjør at noen mødre synes det er helt greit å kle opp jentene som prinsesser når temaet er Hakkebakkeskogen? Gir de etter for press fra ungene? Synes de bare det er helt greit?

Jeg har så lite lyst til å fremstå som surmaget – og kanskje forklaringen hos noen er at det var det eneste kostymet, og økonomi og tidsklemma og jegvetikkehva. Hele dagen på jobb gikk allikevel tankene til jenta mi og hvordan hun hadde det blant prinsessene. Jeg tenkte på hvor stygge jenter er med hverandre. På elevsaker med bitchblikking, på skjult mobbing, på kvinner som slenger dritt på sosiale medier, på utenforholding, på stygge kommentarer og utseendepress, på min egen ungdom og på fremtiden. Det er så usympatisk av meg å bruke kvinnedagen til å snakke om hvor stygge jenter er mot hverandre, men mammahjertet mitt tålte nesten ikke denne dagen, og dette må ut!

Så kjære mødre:

• Kan vi prøve å være litt motvekt til prinsessestyret når vi får servert en god anledning?
• Kan vi lære døtrene våre å bruke myke og snille blikk til hverandre?
• Kan vi lære dem at hvordan de ser ut ikke betyr noe særlig egentlig?
• Kan vi lære dem å være snille med hverandre?
• Kan vi lære dem å snakke fint om hverandre?

En god start er å klare dette selv. Vi er forbilder, og de små fanger opp mer enn vi tror.

Hvordan det gikk med Bamsemor?

Jeg møtte ei glad jente som hadde hatt en kjempekjekk dag. Jeg spurte henne senere om hun helst ville vært prinsesse heller. Hun svarte at nei, prinsesser er kjedelige. Men neste år ville hun være prinsesse. Jaja, sa jeg. Vi får se.

Om ti år skal jeg slippe henne løs i nerdekulturen. Da vet jeg at hun er godt herdet etter å ha taklet prinsessekulturen helt på egenhånd.