Forrige uke kunne kunnskapsministeren vår fortelle at han skulle sette i gang tidenes forskningsprosjekt om effekten av å øke lærertettheten på 1-4 trinn. På twitter startet dette en diskusjon med skolebyråd i Oslo, Tone Tellevik Dahl. Hun lurer på hvorfor han ikke fulgte opp forrige regjerings ungdomsskolesatsning, en forsøksordning med 600 flere lærere i ungdomstrinnet. Han mente at det ikke var knyttet forskning til dette prosjektet, men trakk det senere tilbake. Hans feil.

I følge en artikkel i dagsavisen var han skyld i litt mer enn en liten forglemmelse. Det var nemlig han som stoppet forskningsprosjektet som skulle følge satsningen med en prislapp på 1,5 milliarder kroner.

Det er provoserende på så mange plan! For det første så er det ren sløsing av 1,5 milliarder skattekroner. Eller – det vet vi jo ikke, og det er også provoserende. Det som kanskje er mest provoserende er måten Isaksen svarer på kritikken her. Med syltynne argumenter om at forskningen ikke ville vært god nok.

Det er ikke første gang Isaksen ikke vil vite. I forbindelse med høringen om fraværsgrenser utarbeidet Udir først et utkast som inneholdt forskning om hvilke konsekvenser en eventuell fraværsgrenser ville komme til å få. Utkastet ble sendt tilbake, med krav om å fjerne det som omhandlet forskning. Les mer om den saken her: «Stiller spørsmål, ser bort i fra svarene»

Torbjørn Røe Isaksen snakker mye om kunnskap og forskning, men svarer sjelden på spørsmål om det. Jeg har prøvd før å få svar på hvorfor vi bruker milliarder på etterutdanning uten å vite at det virker, men får klart nei til mindre klassestørrelser fordi at det ikke virker i følge forskning. Hanne Westrum Hvammen spør enda bedre her: «Kunnskapsprolapsen»

Jeg er skuffet og lei. Kunnskapsministerens åpenbare kunnskapsforakt får alt for lite oppmerksomhet. Hvor er opposisjonen? Hvor er den kritiske pressen? Hvorfor kan han aldri svare skikkelig?