Det var kanskje noen av de aller beste dagene i året, tentamensdagene. Vi fikk ha med brus og snop, og gå tidlig hjem. Min standard var en halvliter cola (på glassflaske!) og en pakke jaffa cakes – en tradisjon som ble med meg helt opp til eksamenene på lærerutdanningen. Også der hendte det at jeg gikk tidlig. Før 11.
Jeg tror at denne tradisjonen lever godt på ungdomskoler og videregående skoler over det ganske land, som en av skolens mange selvfølgeligheter og dinosaurer. Og en kan jo lure på hvorfor vi som skriker om mer tid vil kaste bort 6-8 hele dager i året til noe som på ingen som helst måte fører til læring for elevene.
» De må jo øve til eksamen»
Hvor mange ganger da egentlig? Og øver de virkelig til eksamen når vi gir dem et oppgavesett som de har forutsetning for å klare gjennomsnittlig ca 50% av, lar dem sitte alene med det, for så å gå hjem når de er «ferdig»?
«Vi trenger vurderingsgrunnlag»
Og alt dette må hentes inn på en maratondag?
Nei. Tentamen i tradisjonell form er å frarøve elevene rett til skolegang. Hvis man på død og liv skal øve ørten ganger til eksamen, og på død og liv må hente inn alt vurderingsgrunnlaget på en dag, så sørg i det minste for at elevene nytter hele dagen, og faktisk lærer noe.
Kanskje slik?
Matematikk – fem timer a 60 min
- time: Elevene får utdelt oppgaver til del 1 (uten hjelpemidler) De setter seg sammen i smågrupper og leser gjennom oppgavene sammen. De diskuterer løsningsforslag og blir enige om hvordan det er lurt å føre oppgavene.
- time – 3.time: Elevene arbeider individuelt med oppgavene. Dersom de blir ferdige får de utdelt fasit og retter selv. Dersom man er redd for juks, løses dette enkelt med to farger på penn. Dersom man har ressurser til det kan man ha et oppsamlingsrom der de som er ferdige får gå inn og får hjelp til retting, og gjennomgang av det man ikke har fått til.
Mat og friminutt – for å ikke knekke alle tradisjoner kan man kanskje tillate at maten denne dagen er av den mer usunne sorten.
4. time-5. time: Elevene får utdelt del 2 ( med hjelpemidler) og setter seg sammen for å diskutere løsningsforslag og føring i ca 15-30 min, før de setter seg hver for seg og jobber med oppgavene individuelt. Sett av tid på slutten til å kritisk lese gjennom for slurvefeil.
Språk/tekst – fem timer a 60 min
- time: Elevene får utdelt oppgaver å velge i. Felles idemyldring. Elever som velger samme oppgave setter seg sammen og lage disposisjon. Skriver innledning på teksten.
- time – 3.time: Elevene går sammen og leser hverandres innledning og gir hverandre tilbakemeldinger. Starter individuell skriveøkt. Elever som trenger hjelp med å komme seg videre kan bruke støtteark med spørsmål og huskeregler.
Mat og friminutt – for å ikke knekke alle tradisjoner kan man kanskje tillate at maten denne dagen er av den mer usunne sorten.
4.time: Elevene setter seg sammen igjen og leser førsteutkast for hverandre. Gir tilbakemeldinger og fortsetter/skriver andreutkast.
5. time: Litt tid på slutten bør settes av til korrekturlesing, og kanskje en gjennomgang av formatering og bruk av retteprogram. I tillegg kan elevene bli enige om noen tekster som kan leses opp for hele klassen.
«Men noen elever trenger å sitte i fred og ro og gjøre oppgavene i rekkefølge for seg selv. De bruker ofte nesten hele tida»
Gratulerer! Du har verdens enkleste elever å tilpasse for! La dem nå endelig sitte i fred og ro og jobbe selvstendig hvis det er det de har mest lyst til. Det kan vel organiseres ganske lett?
Skolevegen 
Jeg signerer på dette. Har kun prøvd idémyldring, det fungerte bra. Kunne godt tenkt meg å gjennomføre slik du skisserer her, Camilla.
Da vil jeg gjerne høre hvordan det går! Noen hos oss gjør dette. Fordel hvis man klarer å organisere det slik at faglærer er til stede store deler av dagen.
Ja, det har jeg vært med på- å være tilgjengelig hele dage. Da er elevene så lydhøre og på. De kan få bekreftelse og støtte- mye god læring i et sånt samarbeid.
Flotte ideer. Eksamen er åpenbart styrende for norsk skole. Jeg vet ikke hvorfor prosessorientert skriving og klasseromsmodellen forsvant fra eksamen. Det du foreslår er jo varianter av dette.
Bra at du utfordere etablerte «gamle» måter å jobbe på… det trengs.
Kritikere ville vel sagt at resultatet den enkelte elev har får til ikke er et resultat av hva han/hun kan, men er et resultat av et sammarbeidsprodukt basert på den totale kompetansen i gruppen som får denne oppgaven. Har du tanker om det?
Jeg tenker at det kanskje gjør kompetansen enda synligere. Deler av det endelige produktet er et resultat av samarbeid, men deler av det er elevens individuelle arbeid. Min erfaring med slike vurderingssituasjoner, er at man får observert den enkelte, og får et bilde av deres kompetanse, samtidig som de ikke mister motivasjonen og gir opp.
Fantastisk, Camilla! Mens jeg leser det du skriver både tenker jeg «hvorfor gjør vi det ikke bare sånn?» samtidig som jeg flirer av lyden i pennen din:) You go!
Takk! 😀