Fraværsgrense og annet talltull

Jeg mener at elever både i grunnskolen og videregående skal være tilstede på skolen når det er undervisning. Jeg har mange tanker om hvorfor flere allikevel uteblir, men årsaker og sammenhenger her er langt mer komplekse enn at jeg vil behandle dem i dette innlegget.

Dette innlegget skal handle om den typen tiltak som ikke bare er alt for lettvint, men som i tillegg kan gjøre enda større skade, og samtidig fratar profesjonelle yrkesutøvere mulighet til å utvise faglig og pedagogisk skjønn.

Jeg snakker selvsagt om de absolutte tallgrensene som skal styre både det ene og det andre i skolen. Lærerstudenter skal ha 4 i matte, lærere skal ha x antall studiepoeng for å undervise fag og elever i videregående skal ha 90% tilstedeværelse for å få karakter i faget.

Jeg skjønner tilhengerne av slike rigide regler godt. Reglene forenkler hverdagen, da de vanskelige profesjonelle vurderingene er redusert til ja/nei. Det er så enkelt å kunne vise til et tall. Veien derfra er kort til ansvarsfraskrivelse.

Tallregler kan absolutt være effektivt, men er det effektfullt? Kommer vi til å oppnå noe? Blir skolen bedre og profesjonen sterkere?

De lettvinte tallreglene gjør profesjonelle lærere og ledere til funksjonærer og byråkrater. Reglene tjener bare de som ikke evner eller makter å gjøre de vanskelige valgene, og de som jobber under press fra mellomnivåer. Det kan umulig være lurt?

Hvorfor ikke innføre veiledende tall? Prøveordninger? Andre tiltak først – heller enn sammen med og etter?

Ingenting har enkle årsaksforklaringer i skolen. Ingen elever er helt like, og det finnes ingen lettvinte løsninger. Det er aldri så enkelt at ja eller nei, og da skulle man heller aldri hatt regler som undergraver lærernes profesjonelle skjønn. Det får vi nå, og de som taper er de profesjonelle lærerne og de svakeste elevene.

4 thoughts on “Fraværsgrense og annet talltull

  1. Fraværsgrensa er det dummeste jeg vet om, og har hovedskylden i at det gikk så galt som det gikk med meg. Jeg var på hver forbanna prøve, men var ellers ganske mye borte. Det var det noen lærere som tok personlig, og jeg endte opp uten karakterer og billett videre i utdanningsjungelen.
    Da jeg endelig fikk de forbanna karakterene hadde jeg 62 studiepoeng, inkludert alderspoeng. 54,4 uten, men da inkludert en 20 år treer og firer bl.a. fra Kongsgård, fra den gangen jeg ga faen.

    Noe er råttent i det norske skolesystemet (somethings`s rotten in the Norwegian school system …) når en gutt som helt åpenbart er flink på skolen, men som i tillegg har litt andre problemer, ikke får karakterer.
    Den eneste jeg fikk karakter av var rektoren på skolen i geografi – han nektet ¨gjøre noe så dumt sa han.

    De aller fleste klarer seg bra med den nye fraværsregelen, men for de som ikke vil gjøre det er dette tragisk og alvorlig. Denne regelen skaper tapere og holder folk nede. Det fines faktisk elever som har et såpass høyt allmennnivå at de kan være litt borte fra skolen.

    Den ødela i hvert fall mitt liv … (Kjenner jeg muligens lager en sak selv om denne grusomme tapereskapende tulleregelen)

  2. Tilbaketråkk: Hvordan fraværsgrensa ødela livet mitt. – Aprodop:

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s