I skolediskusjoner havner man dessverre fort i skyttergraver. Det er liksom alltid enten eller: For mye eller for lite teknologi, relasjoner eller fag, koseskole eller kunnskapsskole. Synd – for «oss mot dem», fører sjelden til nye og gode løsninger. Noen temaer er også sterkt tabubelagte. Også synd. Skolens selvfølgeligheter bør kunne tåle en god diskusjon, som kanskje reiser noen spørsmål?
- Aldersblanding
Alle elever (med få unntak) begynner på skolen det året de fyller 6 år, uavhengig av når på året de fyller, hvilke evner og ferdigheter de har. Kan det tenkes at dette ikke er den beste løsningen? Kunne man sett for seg at første og andre trinn gikk sammen? At vi løste opp litt i de gamle strukturene med klasser og trinn? Kunne vi fått til bedre tilpasning til den enkelte?
2. Skoleferier og skoleåret
Hvert år skrives det om den avleggs potetferien på høsten, og den alt for lange sommerferien som saboterer elevenes læring. Det magiske tallet er kanskje 190, men må de legges som nå? Alle vil ha russefeiring etter eksamen, men ingen er villige til å flytte på eksamen for å beholde russefeiringens sammenheng til 17.mai.
3. Lærernes arbeidstid
Sikkert unødvendig å utbrodere her, men sånn for moro skyld; har noen prøvd å la noen utenfor skolen lese avtalen vår? Legg gjerne igjen en kommentar med responsen du fikk!
4. Lik lønn for likt arbeid
Utdanning skal lønne seg. Men skal det være det eneste som bestemmer? En lektor gjør samme jobb som en adjunkt – og lengden på utdanningen sier ingenting om kvaliteten på undervisning og oppfølging av elever.
5. Dårlige lærere
Noen ganger får vi det til å høres ut som de ikke finnes. De er ikke dårlige mennesker, men de passer ikke i yrket. De bør finne noe annet å gjøre.
6. Ufaglærte
Noen ganger finner man gull. Natural teachers, som en bare kan håpe på at tar lærerutdanning. Det er ikke lov å si at slike gjør en bedre jobb enn lærere med lang utdanning.
7. Skolefagene
Disse er ikke lette å rokke ved. Alle vil at andre skal leke «Hva skal ut», men ingen vil være med selv.
8. Metodefrihet
Joda. Men innenfor en grense vel? Kan man diskutere de grensene uten at man havner på «standardisert undervisning»?
9. Fellesskolen/likhetsskolen
Betyr det at alle skal kunne litt av alt? Kan man tenke seg en skole med flere valg allerede i grunnskolen?
10. Gangetabellen
Må alle kunne gangetabellen?
(PS: jeg har ikke egentlig veldig sterke meninger om noen av disse. Kun en samling temaer som ser ut til å provosere.)
Skolevegen 
Spennende tanker og utfordringer, Camilla! Jeg deler dette videre med kolleger. Ja, til nye tanker, spesielt for ungdomstrinnet.
Takk for det, Kristin 😀
Alt gode punkt. Kun et jeg ville utfordret deg på, og det er punkt 10 🙂
Da er kanskje det det største tabuet? 😉
Brillefin liste. Og forhåpentligvis en som kan leses og tenkes på uten å havne i skyttergravene:) Kom for egen del fra det private og syns «de 190» er ganske interessante. Hvor kommer de fra? Uansett: fine døråpnere!
Takk!
Lik lønn for likt arbeid? Ja, selvsagt. Men: Lik lønn for ulik investering? En lektorutdannelse tar flere år enn en grunnskolelærerutdannelse. Den kunnskapen som erverves har en pris, og den må betales. Skal den kun betales av lektorene? Et enkelt regnestykke: To til tre års tilleggsutdannelse koster. Et enkelt regnestykke: Tre års ekstra utdannelse koster 300 000 kroner i ekstra studielån for de fleste. Når det er nedbetalt etter 20 år har det gjerne kostet det dobbelte. De tre årene innebærer også tapt arbeidsinntekt på 1, 2 millioner kroner som et lavt anslag. Da er vi oppe i 1,5 millioner kroner. Fordeler du dette på antall yrkesaktive år er ikke en lektors lønn så ekstremt mye høyere enn det en grunnskolelærers er. Lik lønn for likt arbeid vil innebære en betydelig lavere livsinntekt for en lektor enn for en grunnskolelærer.
Skal lektoren selv betale for dette, eller hvem vil du gi regningen?
Jeg mener strengt tatt ikke noe annet enn at dette er tabu å ta opp 😉 Uansett en diskusjon som bør forsvinne når alle lærere skal ha femårig utdanning!
Et like stort tabu er vel at lektorene tar med seg noe «mer» inn i undervisningen, men også i kollegiet som fagfellesskap. Blir fort uglesett av adjunkter.
Omvendt også kanskje? Og er det ikke verdt å ta med seg mer pedagogikk inn i klasserommet også? Jeg tror at begge beriker skolen ☺
Angående punkt 5 og 6. Jeg vil utfordre hele praksisen med lærerskoler. Jeg tror vi har produsert for mange like
lærertyper ved å kjøre dem gjennom det samme systemet. Og lærerskolene har i for lang tid fungert som utvidete folkehøgskoler der alt skal skje i grupper. Jeg vet at ting har endret seg i det siste, men fremdeles tror jeg kulturen i utdanningen og på arbeidsplassene skremmer vekk potensielle gode lærere.
Hvordan bør det legges opp? Hva er det som skremmer bort?