Mye i skolen er selvfølgeligheter som alltid har vært der. Tjener de skolens mandat om læring og dannelse? Fremmer de trivsel og læring hos enkeltindividet, eller koster de mer enn de smaker?
Her er fem ting vi gjør i skolen, som jeg tror vi hadde vært bedre foruten:
Eksamen
Spesielt i grunnskolen. Jeg tar meg i å stå å si hva som er eksamensrelevant til 8.klassinger. Denne skumle testen på egen undervisning og vurdering som kommer etter endt grunnskole. Hva skal vi med den i et skolesystem som uansett er lagt opp til ytterligere 3 år med skole? Og hva viser egentlig denne karakteren, på noe som gjøres på en dag, eller enda verre – på 20-30 minutter? Karakterene på eksamen utgjør 13 % av vitnemålet. Elever som gråter seg gjennom en muntlig presentasjon, eller svetter seg gjennom en utspørring. Snu opp ned på skolen for å avholde eksamen (Hva koster det i kroner og øre?) Fokuset på læring forsvinner også, naturlig nok, så snart eksamen er avholdt. Kan det tenkes at det finnes bedre måter å avslutte grunnskolen?
Anmerkninger, orden- og oppførselskarakter
Vi gir ikke anmerkninger på vennlighet, hjelpsomhet og flid. Vi gir ikke karakter i innsats og omsorg. Hvorfor skal vi da gi det på andre mennesklige egenskaper? Hvor mye tid brukes på disse systemene? På krangler om man er konsekvent, og beskyldninger om å være for slepphendt? Kunne denne tiden brukes til å sette inn tiltak for de som kommer til et punkt der dårlig orden faktisk utgjør et reelt problem for undervisningen? Kunne vi klart å faktisk hjelpe noen til å bli bedre med noe fordi at det er det riktige å gjøre, heller enn å true med anmerkninger og nedsatte karakterer?
2. fremmedspråk
Nå som valgfagene er tilbake kunne språkfag legges inn der for de som ønsker studiespesialiserende. Jeg kan ikke fatte og begripe at vi, i en verden som snakker mer og mer engelsk, skal bruke så mye tid på å lære enda et fremmedspråk. (Nå er heldigvis arbeidslivsfag et alternativ. Kunne også vært det blant valgfagene) Generelt sett; jeg tror vi hadde fått mer motiverte elever dersom vi lot dem spesialisere seg litt mer allerede på ungdomstrinnet. Hva skal til for å være allmenndannet i dag?
Halvparten av kompetansemålene
Vis meg en lærer som ikke kjenner på tidspress. Jeg kjenner selv at jeg lar være å bruke tid på gode opplegg som går i dybden, fordi at jeg er så redd for å ikke komme gjennom målene (eller boka…) Henger nok sammen med at på eksamen kan alt skje, og elevene må ha vært innom alle kompetansemål.
Egne karakterer i muntlig og sidemål
Ja, vi skal ha mange timer i norsk, og vi skal ha mange timer i engelsk. Trenger ikke sette så mange karakterer allikevel. Det fører til mer stress og mer tidspress. Norsk sidemål vil jeg beholde, men som del av norskfaget, og dermed uten egen karakter.
Og mye mer…
Jeg ville også ribbet vekk karakterer i underveisvurdering, mål- og resultatstyring, en god bunke papirarbeid, de fleste lærebøker, ordene «læringstrykk» og «læringsutbytte», prøver (både målsjekker, uketester, målprøver, kapittelprøver og what have you), så og si alle skjema som krever avkrysning, feil bruk av lojalitet og alle regler som har tall i seg, eller ikke trenger å være der.
Til slutt står de der: Læring og dannelse. Den gode timen. Det gode møtet mellom lærer og elev. Uten ytre motivatorer, men i en rendyrket og ekte form, tuftet på tanken om at vi alle vil gjøre vårt beste- og være vårt beste, om vi bare får tillit til det.
Skolevegen 
Nok en gang, veldig gode poenger Camilla! Befriende at du har valgt tiltak som ville bedre skolehverdagen for alle, og ikke bare de såkalte «tidstyvene». Jeg tror min 5 på topp ville sett ganske lik ut. Hvis jeg skulle legge til én ting måtte det vært skolegudstjeneste, som jeg synes bør skrotes ved lov. Den hører ikke hjemme i et sekulært og moderne samfunn. Det blir nummer 6.
Skolegudstjeneste er nok nummer seks hos meg også. Det eller den nye K’en…
Gode poeng… er enig i mange av argumentene dine, men akkurat det med 2. fremmedspråk er viktig å relatere til om de søker studieforberedende eller yrkesfag. Hvis man ikke skal ta yrkesfag, bør man ha særs gode grunner for å bytte det ut i ungdomsskolen da det får ganske tøffe konsekvenser i praksis.
Når det gjelder orden er jeg enig i grunnfilosofien, men ser også at mange ungdommer er uinteresserte i å forbedre seg på orden, og ofte atferd (typisk skulk og slikt) og da tenker jeg at vi må ha alternativene klare før vi tar bort det vi har, enten det er andre konsekvenser eller helt nye tiltak ☺
Og kutt heller eksamen i ungdomsskolen enn å fjerne læreplanmål. Jeg tror ikke norsk skole er for tøff der, men heller at mange lærere føler at de har for mye annet som må gjøres hele tiden og slik kommer i en «tidsklemme» på jobb.
Bergeland vgs skal i gang med sitt andre år uten orden og atferdskarakter. Blir spennende å høre erfaringer derfra. 2. fremmedspråk forstår jeg ikke de gode argumentene for. Hvorfor er det vanskelig for de som velger det bort? Hvor mange bruker språkene de har lært etter endt skolegang?