Tillit i en tid for mistillit

Jeg begynner snart å oppfatte meg selv som naiv. Et rungende nei i uravstemningen over lærernes tariffavtale viser at tilliten mellom lærere og arbeidsgiver er tynnslitt. Selv oppfattet jeg avtalen om lærernes arbeidstid som en forskyvning i styringsrett fra lokale tillitsvalgte til lokale ledere, og kun det. Foranledningen for avtalen som ble anbefalt av utdanningsforbundet var et klart og tydelig brudd i forhandlingene om arbeidstid i vinter. KS kom med et forslag som var en ren provokasjon. Utdanningsforbundet anbefalte en avtale som vernet om avspasering i skoleferien, og lærernes rett til å styre egen tid. Vi hadde ikke nok tillit til at det ble slik. Det hevdes at streiken vi nå er inne i er en markering, der vi sier at nok er nok – vi vil ha tillit fra våre arbeidsgivere. Jeg er redd for at det også har med manglende tillit til våre lokale ledere.

Selv starter jeg nå på mitt andre år i et vikariat som inspektør på deltid. Jeg har tatt rektorskolen, og ønsker å en gang få en rektorstilling. Grunnen til at jeg ønsker å være skoleleder er at jeg elsker å jobbe i skolen – med lærere og elever. Jeg har klare tanker om hva som fungerer og ikke – både innenfor læring og ledelse, og jeg tror på at jeg har noe å bidra med. Jeg har stor tillit til lærere. Jeg vet at de aller fleste lærere er hardtarbeidende, positive mennesker som vil det beste for sine elever. Jeg vet også at de har et enormt arbeidspress. De aller fleste lærere har også gode lederevner – de leder læring hver eneste dag. Jeg har også tillit til at de samarbeider, samtidig som de er autonome. Jeg opplever også å få tillit fra lærere. Jeg er i praksis selv, og jeg er kreativ og løsningsorientert. Jeg er serviceinnstilt, og ser på det å lette arbeidsmengden til lærerne som en viktig oppgave. Dette kan gjøres blant annet ved god organisering, gode råd og raushet – i tillegg til at jeg, hvis jeg har tid, kan steppe inn og være med i en time, eller ta ut noen elever. Jeg opplever altså at jeg er en skoleleder (på deltid) som både viser tillit og får tillit. Er det naivt å tro at de aller fleste skoleledere har det sånn? Jeg trodde ikke det før denne mannen fant ut at han ville skrive litt om ledelse på sin skole… Kunne sagt mye om dette, men jeg sparer det til en annen gang. Uansett – jeg ser jo at det finnes skoleledere som ikke er verdt så mye tillit.

Jeg håper at det finnes svært få Ersnes’er der ute. Jeg håper at de aller fleste rektorer er som de jeg kjenner, og de er vel verdt tillit. Alle som jobber i skolen vil elevenes beste, så må det gode prosesser mellom elever, lærere og skoleledere for å få det til.

Men hva med KS? Vil de også elevenes beste? På lærernes bekostning? Ved å bruke minst mulig penger? Jeg har lest KS’ skoleeierprogram, og med mine – muligens naive, øyne, klarer jeg ikke å finne den mistilliten vi streiker mot. Derimot finner jeg den i retorikken som brukes i debatter. Og den smitter. Det har nå vært 10 år med krigsstemning mellom Utdanningsforbundet og KS. Så vidt jeg kan spore har det aldri vært tillit mellom partene. Jeg håpet at den anbefalte avtalen ville skape ro, og gi KS en sjanse til å få tillit, ved å ikke komme med nye krav om 4 år. Læreropprøret på sosiale medier skriker om mistillit – og noen ganger dessverre med stemmer som viste tydelig at de ikke skjønte innholdet i verken den nye eller den gamle arbeidstidsavtalen. Det er synd synes jeg. Begge parter har nå ansvar for å rydde opp, og bygge opp en gjensidig tillit til at vi alle vil det beste for norsk skole, og det bør skje i gode prosesser både i og utenfor media, der man legger ned sverdene og heller bruker diplomati.

Jeg kommer ikke til å melde meg ut av utdanningsforbundet. Lærernes lønnskamp og begrenset leseplikt er for viktig til det, men jeg stemte ja i uravstemningen for å vise min tillit, og med et ønske om ro.

 

5 kommentarer om “Tillit i en tid for mistillit

  1. Fint innlegg. Jeg gjorde det samme. Jeg stemte ja med et ønske om å starte et samarbeid. Det som etterhvert har skapt mye bekymring for min del, er at vi ofte skal stå og håpe på at det blir bedre. Endel påpeker at nå må politikere på banen, ikke ved at de setter press på kommunene som allerede har en anstrengt økonomi, men at de gjør grep som sikrer en god skole. Det høres fint ut at man skal sikre gode arbeidsforhold og kontorplass der det ikke er bra, men jeg er redd for at det ville gått med mye tid og energi for å få dette på plass. En hadde nok dessverre blitt prisgitt den enkelte enhetsleder og hvordan en hadde lagt til rette lokalt. Få ansvar for skole tilbake til stat og unngå store kommunale forskjeller. Da kan man også ansvarliggjøre politikere som snakker om drømmelærere og drømmeskole. Slik det har utartet seg i tariffforhandlinger, blir drømmen ikke realisert. Forhandlingsleder Sundnes fra KS vil problematisere en yrkesgruppe ved å sammenligne med at andre kan ha en såkalt normal arbeidsramme.
    Det er som du påpeker viktig at man slutter med en skyttergravskrig og prøver å få til samarbeid, dessverre er jeg redd for at det vil ta tid for KS å legge om en velprøvd strategi der man ikke lytter til lærerne.

    • Enig i at det ser ut til at det er for seint å plukke opp bitene og få til noe konstruktivt med KS. Jeg har ikke vært i skolen under staten, men det var vel en del konflikter der også?

      • Konflikter har det vært ja, men å legge ansvaret til stat vil ihvertfall tvinge fram at man følger opp med konkrete tiltak. Å si at kommuner skal skape en flott skole til tross for de utfordringer som ligger i kommunale budsjett er egentlig å si at man håper på mirakel. Politikere kan si at de ikke skal blande seg inn, når man egentlig trenger at de gjør det.
        Til eksempel så skulle Norge bli et av landene med best dekning hva datamaskiner angår. Forskjellene mellom skoler og kommuner er påfallende stor og skal man vise til en helhetlig skole, bør vel alle få samme tilbud? Det er ikke sikkert løsningen er å bare flytte ansvaret tilbake til staten, men det virker som at KS ikke er rette gjengen til å få til et godt samarbeide med skolen.

      • Ser den. Har også vært heldig og jobbet i kommuner med relativt god økonomi, men med ulik grad av politisk styring av skolen. Trives absolutt best med at skolefolk bestemmer retning, så uavhengig av hvem som skal være arbeidsgiver, så bør skolen utvikles av skolefolk.

  2. Tilbaketråkk: Å gjøre utskjæringer i både barken og veden – om god skoleledelse | skolevegen

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s