Det nærmer seg den tiden på året der dommen skal felles og standpunktet skal settes. Dette er noe av det vanskeligste jeg, som kommer fra barneskolen til ungdomsskolen, har måtte gjøre. For alt det man vet om eleven, all den kjennskapen man har til opplæringslov, vurderingsforskrift og læreplan skal nå pakkes inn i et tall. Hvordan skal jeg få til dette?

Hvordan skal jeg vurdere deg, Elev – som viser stor faglig kompetanse i løsrevne samtaler, og som viser stor evne til å reflektere over både skolefag og hverdagslæring, men som av en eller annen grunn bare har bestemt deg for å ikke være med i dette «skole»?

Hvordan skal jeg vurdere deg, Elev – som pugger og øver, og kan gi meg forklaringer på rams når det gjelder, men ikke evner å se de store sammenhengene i det lange løp?

Hvordan skal jeg vurdere deg, Elev – som kjemper mot vansker hver eneste dag, som kan så mye, og får til så mye, men uansett tilrettelegging ikke klarer å vise ditt sanne potensial?

Hvordan skal jeg vurdere deg, Elev – som smilende tar fatt på enhver oppgave, og kaster deg ut i faglige diskusjoner, men som stivner, og forsvinner i angsten i det man snakker om karakter?

Hvordan skal jeg vurdere deg, Elev – som følger alle råd, og utvikler deg jevnt og trutt, men ikke får uttelling for innsatsen?

Hvordan skal jeg vurdere deg, Elev – som hadde en ambisjon, og en driv, som ble drept av alle disse tallene?

Hvordan skal jeg vurdere deg, Elev – som har satt deg et tall i hodet, og kun fokuserer på det, og ikke på hva som skal læres, hvordan og hvorfor?

Hvordan skal jeg vurdere deg, Elev – som har jobbet så hardt, og oppnådd så mye, men som ikke lenger kan nyte din ungdomstid på grunn av det?

Hvordan skal jeg vurdere deg, Elev – som ikke har et overskudd som kan brukes til skole, som har hatt så mye vondt gjennom alle disse år, at skole måtte vike?

Hvorfor skal jeg vurdere dere, til syvende og sist, ved å sette et tall? ET TALL?