Den avtalen…

Da KS kom med sitt forslag  til ny arbeidsavtale for lærere sent i fjor visste vi alle at de ikke kom til å få fullt gjennomslag. Det ville aldri Utdanningsforbundet godtatt. I sinte leserbrev skrev lærere om hvor mye de jobbet og hvor viktig det var å bruke tida mens elevene var der, og ikke sitte med planlegging i skoleferiene. Skoleledere gikk også ut med «det var da voldsomt da…» Det som var interessant for skolelederne var nok mest av alt å få mulighet til å binde litt mer av tida i de ukene elevene er på skolen. Dette for å få til et godt samarbeid, som kommer elevene til gode. Nå er den avtalen forhandlet fram, og mange lærere er i harnisk. Veldig, og spesielt på facebook har jeg hørt. Mine betraktninger handler om dette med mer bunden arbeidstid – resten av avtalen ser jeg absolutt grunner til å protestere mot.

Hvorfor har vi ikke omtalt fleksitiden som et viktigere gode?

I alt jeg leste da KS’ forslag kom snakket lærere om hvor mye de jobbet. De var som regel på jobb til fire uansett, men avspasering i skoleferiene var viktig. Og den var viktig fordi at man som lærer er helt avhengig av å kunne jobbe på kveldene, og kunne nås av foreldre og elever. I en undersøkelse gjort av Utdanningsforbundet bekreftes det at de fleste jobber rund 7, 5 timer på skolen daglig. Det har altså ikke framstått som viktig om man er på skolen eller ikke, så lenge vi får jobbe 43 timer. Var det ikke dette det var mest naturlig å jenke på?

Et av Utdanningforbundets argumenter i forhandlingen var også at man hadde mulighet for å lage lokale avtaler med mer tilstedeværelse enn den sentrale avtalens 30-33 timers bundet tid. Mange fikk til dette, men rektor hadde ikke styringsrett, så da ble det veldig avhengig av skolens kultur og de lokale tillitsvalgte. Den eneste endringen som har skjedd, er at nå er det rektor som legger premissene for disse forhandlingene, ved å ha styringsrett over ytterligere 4-7 timer. Rektor kan allikevel ikke si at disse timene skal brukes til noe annet enn de vanligvis ville blitt brukt til hjemme.

Mange hevder da at denne tiden er helt unødvendig å styre. Hvorfor ikke bare fortsette som før? Mange rektorer vil nok gå for dette. Noen vil nok binde noe, få vil binde alt. Tror jeg da. Uansett tror jeg at rektorene vil kunne være fleksible dersom du skal ha besøk av eiendomsmegler hjemme, eller minsten ikke er helt i humør pga tannfrembrudd. Rektorer er mennesker, og alle har fortsatt like mye tid til å snakke med elever og foreldre, og til å rette.

Men det blir kanskje ikke like fleksibelt lenger for alle. På mange andre arbeidsplasser brukes fleksitid som et gode for å få folk til å velge dem. Dette er gjerne arbeidsplasser for økonomer, ingeniører, selgere og jurister. Som lærer synes jeg det er mest nærliggende å sammenligne skolen med arbeidsplasser der profesjonsyrker utøves. Har leger, politi og sykepleiere hjemmekontor? De har også masse papirarbeid og rapportskriving, og sjelden egne kontor vil jeg tro. Kanskje ikke engang egne kontorplasser. De to siste kan ikke akkurat skryte av skyhøye lønninger eller enorm status heller. Det kan hende at mulighet for mindre fleksitid vil skade rekrutteringen. Synd, men velger man yrke utelukkende pga arbeidstid, så er jeg ikke sikker på at valget blir riktig uansett.

 

Så hvorfor behovet for å binde tid?

Samarbeid – hva det er og hva det ikke er

Grunnen til at skoleledere ønsker å binde mer tid, er å få mer tid til samarbeid. Da er det ikke nødvendigvis snakk om fellesmøter eller planlagte gruppesamtaler – det kan uansett ikke legges i denne tida. Samarbeid betyr ikke at alle skal gjøre ting likt – hvis noen tror det gagner elevene har de ikke et spesielt godt elev- og læringssyn. Det betyr heller ikke at man skal gjøre ting sammen og delegere for å effektivisere – selv om det selvsagt kan være lurt med forefallende arbeid og trivielle oppgaver. Det samarbeidet som er så avgjørende for å få til god skole er det uformelle samarbeidet mellom lærere. Erfaringsdeling, samtaler om felles elever og faglige og pedagogiske diskusjoner, skjer som regel uten styring. Disse samtalene finnes i skolen allerede, og de foregår nok helt til halv fire på de fleste steder. Nå går det ikke lenger an å melde seg ut av slike læringsfellesskap. Og det mener jeg er en god ting.

 

 

 

 

2 kommentarer om “Den avtalen…

  1. Reblogged this on LærerIKT and commented:
    Godt poeng med at en skal samarbeide. Likevel er det stor forskjellighet i måten man får til samarbeidstid i skolene. På en skole har man såkalt stor binding av tid, men får likevel ikke til så mye samarbeid mellom lærerne. På en annen skole kan en ha mindre bundet tid, men likevel få til mye samarbeid. Jeg er spent på hvordan dette vil fungere i praksis, men først skal det stemmes 🙂

    • Forsåvidt enig i at dette slår ut forskjellig. God ledelse er viktigst, og jeg mener den nye avtalen gir litt bedre rammer for det, blant annet ved at rektor selv kan vise fleksibilitet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s