Det var ett eller annet jeg leste i dag, som gjorde meg sint. Noe om teknologi i skolen og økt læring for elevene. Alltid denne økte læringen. Høyre har økt læringen mest. Vi kan ikke gjøre noe i skolen som ikke øker læringen. (DE bruker jo ofte ordet «læringsutbytte» men det er et så tomt og trist begrep at jeg ikke bruker det når jeg sier hva DE sier engang)
Mange barn gruer seg til å gå på skolen. Noen hater skolen, og forteller det til foreldrene sine hver eneste dag. Noen sitter våkne hele nettene for å øve til prøver, eller skrive oppgaver. Engasjert ungdom skriver innlegg etter innlegg der de argumenterer godt og reflektert mot leksemengder og prøvepress. Andelen unge som rapporterer om psykiske helseplager eksploderer, og attpåtil peker de på skolen som årsak. Drop-out-raten står på stedet hvil. Hvordan våger de å skryte!?
Dessverre er de andre partiene fulle av tannløse politikere, som kjøper ideen om at Høyre er best på skolepolitikk, og kaster seg på lasset av kunnskap, kvalitet og kompetanse. Det finnes noen få hederlige unntak, men ingen av opposisjonspartiene våger nok i skolepolitikken, og det er utrolig trist at Ap ikke våger noe. Vi har faktisk et stort problem når den beste kritikken mot Høyres politikk ikke kommer fra opposisjonspolitikere, men fra lærere.
Det er mye jeg ønsker meg fra politikerne som skal utfordre Røe Isaksens Høyreskole, men en sak står over de andre. Den kan illustreres med denne lille anekdoten fra min hverdag;
For noen dager siden satt datteren min med matteleksene. Jeg tok ut av oppvaskmaskin, og kikket over skulderen hennes et par ganger. Ikke egentlig nødvendig, for hun snakker seg stort sett gjennom det hun gjør.
«Se! Eg bruge ein visk som linjal når eg skrive ettalå» sa hun (litt stolt)
«Men det e jo ikkje så lurt» svarte jeg. «Du får jo ikkje øvd då, og du kan ikkje alltid ta fram ein linjal når du trenge å skriva ettal»
Svaret jeg fikk?
«Men eg får stjerna»
Hun har allerede knekt Høyres skolekode, og jeg gremmes. Hun har blitt så resultatorientert, at læring og øving kommer i andre rekke, og det er bedre å «jukse» seg til belønningen. Dette er skolen Høyre og alle klakkørene har skapt. Det er ingen kunnskapsskole, men en fasadeskole. En skinnende blank, fullstendig tom resultatskole, som på ingen måter faktisk øker læring.
Jeg ønsker meg politikere som ikke bare sier at de vil minske resultatorientering, men faktisk også forstår hva som må til for å gjøre det. Fjern vurdering med karakter! Lag en ny eksamensordning! Øk trivselen, så kommer læringen etter! Gi oss en ekte koseskole, der læring og undring står i fokus! Gi oss skolepolitikk med litt tenner!
Og kjære lærere; Tenk på elevene og stem med lærerhjertet!
(Dette burde Høyre være flaue av)
Skolevegen 
Tilbaketråkk: Hvor skal vi? | Skolelederbloggen
Hvem skal vi stemme på for en god skolepolitikk?
Knallbra blogg, Camille. Knallbra. Du skriver aktuelt og intelligent om interessante temaer.
Selv er jeg for tiden ikke spesielt interessert i skolepolitikk. Ikke har jeg barn, og ikke går jeg på skole selv (selv om det er noe jeg har sterke planer om å gjøre til enste år.)
Hva er din take på de økende forskjellene mellom gutter og jenter i den norske skolen, hvor guttene i stadig økende grad ligger på toppen på alle de upopulære statistikkene? Og det interessante faktum at det hvilken tid på året du er født, har innvirkning på dine sjanser for å bli diagnotisert med den overdiagnostiserte diagnosen ADHD, tidligere kjent som MBD … ? Kanskje ser vi et blogginnlegg fra deg om emnet i fremtiden? Jeg håper det 😉
Noe er galt når vanlig guttebarnatferd blir sykeliggjort. Jeg var selv i faresonen for å få diagnosen, da jeg var så bråkete mellom ca. 1.-3. klasse. Løsningen var enklere enn et hvilken som helst medikament. Løsningen var at jeg ble sett og fikk skryt for de evnene jeg faktisk hadde, men som hadde druknet i og blitt oversett av alt det andre. Det er trist å tenke på at jeg, som ikke har ADHD, likevel sto i fare for å få diagnosen. En jeg kjenner fikk det. Han fikk ikke sove og ryddet rommet og holdt baluba på nettene. Etter flere år i illegal og problemfylt rusbruk, har han nå fått familie of erstatning – men han kunne dødd før han kom seg dit. Sånn kan vi ikke ha det.
For øvrig var det jo i stor grad slik at for ADHD så kom medikamentet – «løsningen» – før diagnosen – «lidelsen». Man hadde et medikament man ikke kunne bruke til noe – og vipps, der fikk vi ADHD, gitt.
Nei, noe er råttent i det norske skolesystemet.
Tilbaketråkk: Høyres fasadeskole? | failed2learn