Det finnes lærere som mener at skolen skader elevene, men som ikke tør si ifra. Det er et alvorlig problem for skolen. Finnes det en lydighetskultur blant lærerne, eller er dette et resultat av New public management, business-utdannede ledere og styringskåte politikere?
Jeg tror på en blanding, og i tillegg en skolekultur som tviholder på tradisjonelle strukturer.
For har vi ikke et handlingsrom? Kan vi ikke la være med det vi mener skader elevene? Selv har jeg sluttet med både karakterer (bortsett fra de lovpålagte terminkarakterene), prøver og lekser. Jeg gir heller ikke anmerkninger. Alt dette er innenfor lovverket.
Men det er kanskje ikke det de fleste lærere har lyst til å legge bort? Mitt inntrykk er at det som oppleves som kontroll og styring på kommune- og skolenivå, er legitimt gjenstand for kritikk, mens styring, rangering og kontroll på elevnivå er helt greit, og sågar viktig for lærernes metodefrihet. Vi lar oss stresse av nasjonale prøver, men pålegger elevene langt flere prøver enn vi er pålagt å gjøre. En av de aller klokeste stemmene i skole-Norge, og en av de viktigste kritikerne av målstryringsregimet, Roar Ulvestad, sier i et intervju med Christian Lomsdalen at det å legge inn en innsats og få avkastning i form av en høy karakter, virker motiverende. Tenk dere ramaskriket om en skole innførte karakterer for lærerne! Er det ikke paradoksalt? For vi vil vel ha motiverte lærere som legger ned en innsats?
Hvis jeg tar feil, og det virkelig finnes mange lærere der ute som hadde kastet fredagstestene og avkrysningsskjemaene ut, dersom de bare fikk lov, så håper jeg de gjør følgende:
Ta det opp på et teammøte. Selv om du ikke vil si ifra om praksiser som skader elevene til lederne på skolen, så snakk med kollegene dine. Dersom dere er flere som er enige, så ta det opp i klubben og medbestemmelse. Forhåpentligvis får dere til en endring derfra. Hvis ikke, så meld saken til lærerprofesjonens etiske råd. Vi kan ikke gjøre ting vi mener skader elevene. Det går på vårt profesjonsansvar.
For alt i verden; jeg setter stor pris på hver eneste kritiske røst, og skulle ønske de ble flere og flere – men vær så snill; i tillegg til å ytre dere, handle! Gjør opprør! Ta ansvar!
Kall det gjerne profesjonell ulydighet. Elevene trenger det.
Skolevegen 
Spanande. Dei som blir lærarar er ofte svært kollektivt orienterte (naturleg nok). Dette har mange fordeler og nokre utfordringar. Ei utfordring er at lærarar i liten grad tør å ta sjølvstendige valg. (påstand😆) Me er med andre ord ekstremt trufaste mot system, på godt og på vondt.
Innlegget er en oppfordring til anarki. Opprør? Mot tilegning av kunnskap? Dette må være SV`s koseskole i full dressur. Gir fullstendig blaffen i læring som måtte befinne seg over steinaldernivå. Ren sabotasje mot læring.
Hva slags verden er det du lever i? Du sier til og med at du har sluttet med både karakterer, prøver og lekser. Du gir heller ikke anmerkninger. Dette er jo ren galskap, fagopplæring i blinde, ren anarki. Typisk SV-skole. Du burde skamme deg for å sabotere opplæringen på den måten.
«Alt dette er innenfor lovverket», skiver du. Enten er det riv ruskende galt med lovverket, eller tolker du lovverket i ren anarkistisk stil. Jeg har 50 år bak meg med realfag i skolen på alle nivåer, fra barneskole til gymnas/videregående (utd. i matte fysikk på universitetsnivå) men aldri hørt om at karakterer skal bort på ungdomsskole eller videregående. Jeg har sett hvordan nivået har sunket som en stein fra 1974, da Ap/SV bestemte at lærerne ikke lenger skulle behøve å kunne fag de skulle undervise i. Det var da allmennlæreren så dagens lys. Dette har vi holdt på med i mer enn 40 år.
Eller er det slik at du det du driver med, befinner seg på et slags steinaldernivå når du slutter deg til et utsagn (Hvidsten) som antyder at en lærer som må ha tester, må ha mistet oversikt. I det øyeblikk man mener å HA oversikt uten tester, har man samtidig avslørt at nivå og omfang befinner seg på det absolutte bunnsjiktet: Stoffmengden er nemlig så begrenset og «oversiktlig» at det ikke blir nødvendig med tester. Andre driver så avansert og omfattende at de må ha tester/prøver for å se hvordan det har gått.
Tester skader elevene? Eller er det for mye kunnskap som skader elevene, i beste SV-ånd?
Gjøre opprør? Mot hva? At elevene kan risikere å kunne for mye? Det faglige nivået ligger nå på et bunnivå i forhold til det som var standard på 60-70-tallet. Den gangen var det nok brikker på det realfaglige puslespillet at de fleste elevene så hva bildet forestilte. Da lærte de noe. Sløyfer du tester for å skjule at dine elever ikke har lært noe som helst?
Dette er ren skandale.
Birger Paulsen, pensjonert lærer i realfag.
Takk for kommentar! Tenker at jeg verken er gal eller anarkist, men foreslår at du leser flere av innleggene mine, så får du kanskje svar på noen spørsmål.
Det handlar ikkje om anarki eller å vere ulydig, men om kva for ideal ein skal vere trufast mot, og kven ein skal være lydig mot.
Sann tenestelojalitet går nedover og sideveis i organisasjonen. Skulen og lærarane skal vere tenarar for fellesskapet og for den oppveksande generasjonen.
Du har skjønt det, Camilla!
Tilbaketråkk: Skolen som kooperativ læreringsarena – More than this and that