Den politiske drakampen om skolen kommer i høst til å handle om tidlig innsats. Et sammensatt begrep som også preget skolereformene for ti år siden.  Den gang het stortingsmeldingen «Tidlig innsats- for livslang læring», nå heter den «Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen». Da var det målet, nå er det middelet. Den tidlige innsatsen de trodde på den gang, viste seg å ikke virke. Det holdt ikke å fjerne koseskole og lek fra femåringene. Kanskje det drepte lærelysten?

Noe av problemet med tidlig innsats, er at vi liksom ikke helt snakker om det samme. Når politikere lover, handler det stort sett om lærerstillinger på 1-4. trinn, og når Kristin Clemet bruker det, handler det mest om hvordan hun klarte å avskaffe koseskolen. For meg handler ikke tidlig innsats om hvor tidlig vi skal begynne med rimeleker og bokstavinnlæring, men hvor tidlig vi skal intervenere når vi begynner å bekymre oss for noe. I Nesseby kommune i Finnmark har de dette som et tverretatlig prosjekt, der alle som jobber med barn og unge forplikter seg til denne samarbeidsmodellen.  Skolen oppnår gode resultater, og rektor ved skolen er overbevist om at det tette samarbeidet rundt hver elev er årsaken. Kunne en fått til det samme tverretatlige samarbeidet i kommuner med 50 000 innbyggere?

Noen forutsetninger for at skolene skal lykkes med tidlig intervensjon:

Kartlegging

Jeg er ikke en sterk tilhenger av å kartlegge alle elever i alt, men jeg mener at vi må ha gode rutiner for å observere, og for å vite hva man skal se etter før det blir nødvendig med ytterligere kartlegging. Her kreves det først og fremst mange nok, og gode nok øyne som ser hver enkelt elev. Politikernes lovnader om lærerstillinger hjelper godt, men de bør ikke begrenses til 1-4.trinn. Både fagvansker, og sosiale og emosjonelle vansker kan oppstå senere, og kanskje spesielt i den vanskelige overgangen til mellomtrinnet.

Riktig kompetanse

Spesialpedagoger er mangelvare. Spesialpedagogikk bør kanskje inn i vanlig lærerutdanning, men i fellesskolen vil vi møte utrolig mange forskjellige elever med forskjellige utfordringer. Vi har syns- og hørselhemmede, bevegelseshemmede, epileptikere, diabetikere, elever med fagvansker, utviklingsforstyrrelser og autisme. Ingen kan bli ekspert på alt, så da må man kanskje dele litt på ressursene innad i kommunene.

Rutiner og oppfølging

Kontinuitet og oppfølging av iverksatte tiltak, krever gode rutiner og god skoleledelse. Rutiner for hvem som skal delta i møter, hva som skal i referat og hvordan oppfølgingen skal dokumenteres er med på å sikre kontinuitet, og vil fort bli en tidstyv dersom de mangler.

Jeg har stor tro på tidlig intervensjon, men jeg kjenner at begrepet «tidlig innsats» gir en vondere og vondere smak. Profesjonens rolle i høstens drakamp, må være å verne om barnet og leken. Hver gang vi hører noen snakke om tidlig innsats, bør vi spørre hva de mener. Det viser seg at tidlig innsats fort vekk kan gå på lærelysten løs.