Over og ut for Itslearning og Fronter?

Dette er Skolevegens første gjesteblogg! Denne teksten er en redigert  Twitter-tråd av Ingvald Straume, som ble spunnet i perioden 31. juli – 6. august 2016. Jeg synes han har mange gode poenger, og at teksten fortjener å leses samlet, men den ramsalte tonen er Ingvald sin! 🙂

(Spørsmål kan rettes til ham på ingvald.straume@gmail)

IS1

Gode nyheter til alle lærere: Det er snart over og ut for #Itslearning og #Fronter. Her er hovedgrunnen:


IS2

I nyeste versjon av Feide er attributtet «eduPersonEntitlement» gjort obligatorisk.

https://www.feide.no/sites/feide.no/files/documents/go_attributter.pdf

Låter nerdete, men … I praksis betyr dette at det som før var Itslearnings»gull», nå er «null»: Informasjon om elevens klasse/gruppe(r) fins nå i Feide.

is3

At klasse/gruppe-tilhørighet heretter er et obligatorisk felt for alle elever i Feide-databasen, er en katastrofe for Itslearning AS. Fra det øyeblikk kommunene og fylkeskommunene i Norge har innført v1.6 av Feide, vil konkurrenter lett kunne ta kunder fra Itslearning.

Brukerdatabasen, med informasjon om elever og deres tilhørighet i grupper/klasser, var fra starten av en kjernebestanddel av Itslearning. Brukerdatabasen var viktig, fordi den bandt kundene til Itslearning som leverandør. Itslearning kontrollerte den. Det ga dem markedsmakt. Med nyeste versjon av Feide har Itslearning/Fronter mistet den markedsmakten. Hva står da Itslearning AS igjen med? Lite av verdi: …

Itslearning har et tungvint, rotete, til dels dysfunksjonelt, gammeldags desktop-basert blogglignende fil- og tekstpubliseringssystem. De har noe så merkelig som læreplanmålene fra K-06 kodet inn i softwaren. Et dataprogram integrert i en byråkratisk læreplantekst, dere! De har teknisk gjeld, som @johnarthurberg kalte det da jeg snakket med ham for noen år siden, dvs. mye utdatert og ugrei programkode.

Den tekniske gjelden til Itslearning gjør det vanskelig å videreutvikle programmet og rette feil uten at store deler av veven rakner. Itslearning sin tekniske gjeld, eller som jeg sier: deres spaghettikodeproblem, gjør at de ikke klarer å rette opp selv banale feil.

I 2013 tipset jeg produktdirektør i Itslearning om en bug i programmet. Jeg hadde oppdaget at testverktøyet i Itslearning i visse fall ga elevene mer poeng (og potensielt bedre karakter) for å svare mer feil. Jeg fikk følgende epost-svar fra Itslearning-direktøren. Merk min utheving i gult nederst.

is4
Fra et teknisk ståsted er det lett å forstå hvorfor Itslearning er så unnfallende med å rette feil og utbedre mangler i programmet sitt. Itslearning sitt omfattende spaghettikodeproblem gjør det rett og slett vanskelig for dem å fikse selv små kodefeil i programmet. En anstendig programvareleverandør ville likevel tatt omkostningene med å rette opp programkoden, av selvrespekt og ansvar for kundene. I stedet har Itslearning i årevis lagt seg på en tredelt bortforklaringsstrategi: 1. benekte feilene, 2. love å fikse dem «snart», og 3. unnskylde feilene med at de «ikke enkelt kan endre dette uten store konsekvens for eksisterende brukere».

Hvor lenge kan et dataprogramvareselskap spinne på en slik strategi, før kundene mister tilliten til dem? Jeg tror tiden snart er ute.

Det er en treghet i de kommunale systemene, ved at innkjøperne av programvare som Itslearning/Fronter og brukerne ikke er de samme. Itslearning AS er meget bevisste på å forholde seg til de offentlige innkjøperne og beslutningstakerne som kunder, fremfor brukerne. I skarp kontrast til deres evne til å tilfredsstille brukernes behov ved å utbedre programmet og rette «bugs» i det, har de vist seg durkdrevne i å behage og bygge relasjoner til innkjøperne. En titt på deres konferanseprogram viser det:

is5
De som deltar på Itslearning sine såkalte «brukerkonferanser», er i stor grad ansatte hos kunder, som har stor påvirkningskraft på om arbeidsgiveren deres skal fortsette å være kunde hos Itslearning eller ikke.

Å gjøre stas på innkjøperne fremfor å tilfredsstille sluttbrukerne har vært Itslearnings interne agenda fra starten. Dette er ikke en antakelse. I 2009 sprakk denne interne agendaen eksternt. Glippen skjedde på Itslearning sin stand på NKUL-konferansen på NTNU i Trondheim. En ung kvinnelig student sa til Itslearning-representanten som sto på standen, at hun syntes programmet var lite brukervennlig. Itslearning-representanten sa at han var uenig og påstod at Itslearning hadde masse fornøyde kunder. Studenten sa at vel, brukerne er ikke særlig fornøyd. Brukerne hater det.

Det var da Itslearning-representanten gikk fra konseptet.

Han sa at det spilte ikke noen rolle [at brukerne hater Itslearning], for det er ikke de som kjøper produktet.

En annen anekdote illustrerer misforholdet mellom det Itslearning selv sier at de er, og brukernes opplevelse av dataprogrammet deres. En av mine elever skulle logge seg på Itslearning-kontoen sin, men skrev ved en feiltakelse .no i stedet for .com i nettadressefeltet. Da kom han inn på selskapets markedsføringsnettside: http://www.itslearning.no i stedet for selve programmet http://www.itslearning.com. Eleven reagerte umiddelbart på at produktet som Itslearning reklamerer for på .no-siden sin framsto som så mye bedre enn virkeligheten. Han ble støtt av misforholdet, og kommenterte det overfor meg. Det var læring i dette: Reklamen holder ikke alltid hva den lover, og enkelte selskaper går langt ut over anstendighetens yttergrenser — selv til breikjeftede bergensere å være — i sitt selvskryt.

Det er en treghet i de kommunale systemene, som nevnt, ved at kritikk og misnøye fra brukerne av programmet/tjenesten, det vil si lærere, elever, foreldre, har en tendens til å bli forsinket, neglisjert, bortforklart, dempet og fordreid i mer «behagelig» retning på tjenesteveien fra brukerne, til skoleledelsen i kommunen og de(n) kommunalt ansvarlige innkjøper(ne).

Men som i fysikken betyr treghet bare motstand mot at noe endrer seg. Når systemet først er satt i bevegelse, er det vanskelig å stoppe. Lærere, elever og foreldre kan glede seg over tegn på at det offentlige utdannings-Norge er i ferd med å sette seg i bevegelse bort fra Itslearning og Fronter. Årelang misnøye og klager fra brukerne ser ut til å få gehør hos beslutningstakerne, endelig. Prosessen med at kommuner vurderer alternativer tilItslearning/Fronter fordi de har tatt på alvor at brukerne er utilfredse, er i gang.

Fredrikstad kommune, som tidligere brukte Fronter, har gått over til Skooler/Office365. De var ikke blant Fronter sine fornøyde kunder. Les mellom linjene i denne omtalen, så forstår du at Fredrikstad kommune er ferdig med Fronter: http://www.skooler.com/referanse-fredrikstad-kommune/

Rælingen kommune har også gått over til Skooler/Office365, fra Itslearning. Les hva de skriver om Itslearning: http://www.skooler.com/referanse-raelingen-kommune/

En annen er Melløs skole i Moss. Her trenger du ikke lese mellom linjene for å forstå hva de mener om Fronter: http://www.skooler.com/referanse-mellos-skole/

Randaberg kommune har i flere år drevet et spennende pionérprosjekt med Google Apps For Education (GAFE) som læringsplattform.

Ingen tvil om at Itslearning er på retur i Norge. Vendepunktet kom i 2013, da deres flaggskipkunde, NTNU, ikke lenger ville være kunde av Itslearning, men valgte Fronter (som da var et adskilt, konkurrerende selskap). Jeg gjenga historien om hva som skjedde videre i Bergens Tidende:

http://www.bt.no/meninger/kronikk/Styr-unna-Itslearning-3149107.html

Det var i 2014. Siden da har @ArneBergby og Itslearning AS overgått denne kjempemessige strategiske feilvurderingen enda en gang, ved at de, som kjent og nevnt, kjøpte opp Fronter. Det er lett å forstå at det ville gi NTNU en grunn til å styre unna både Itslearning og Fronter. Fra 2017 er amerikanske blackboard NTNUs læringsplattformleverandør.

Ikke bare var underskuddsforetaket Fronter av liten verdi da Itslearning kjøpte det; De gjorde Fronter mindre verdt ved å kjøpe det. For med det smittet det gruelig grimme kunde-stalker-imaget som Itslearning pådro seg da de saksøkte NTNU, umiddelbart over på Fronter.

Så … For å oppsummere (den for Itslearning AS nedslående og nidtriste, men for lærere, elever og foreldre gledelige) stoda: Hva står Itslearning igjen med, etter at de har mistet «gullet» sitt, i det det ble bestemt at informasjon om tilhørighet til klasser/grupper for den enkelte elev skal være en obligatorisk del av #Feide, slik at Itslearning nå ikke lenger har noen unik brukerdatabase som aktivum i selskapet? La meg legge til at noen fortjener en blomst. Den eller de som fortjener en blomst, er den eller de som fant på og fikk gjennomslag for at attributtet «eduPersonEntitlement» skal legges inn i #Feide -katalogen.

Itslearning AS står igjen med:

  • Et utdatert, lite brukervennlig dataprogram (eller rettere sagt: to utdaterte, lite brukervennlige dataprogrammer, etter at de kjøpte Fronter)
  • «teknisk gjeld» i form av gammel, avleggs kode og et alvorlig spaghettikodeproblem.
  • Et dårlig selskapsomdømme, som de med usympatisk forretningsførsel har gitt seg selv: Saksøkte kunde (NTNU) i 2013 og tvang kunden til å betale hele søksmålet i 2014. Fokus på kundene, heller enn brukerne: Pubrunde, festbankett med vin og god mat, luksushotell, prisnominasjon og premie til nøkkelpersoner nær de innkjøpsansvarlige hos sine kunder. Og: «Vi trenger ikke bry oss om at brukerne hater Itslearning, så lenge vi tjener penger, for det er ikke brukerne som kjøper produktet.» (jamfør det som ble sagt på Itslearning-standen på NKUL i 2009)

 

Her er en rask «due dilligence» for Itslearning som selskap:

Verdien av programvaren (Itslearning+Fronter): 0 kr
Verdien av brukerdatabasene i Itslearning og Fronter: 0 kr (fra og med Feide v. 1.6)
Andre immaterielle verdier:  antatt 0 kr .

Det betyr at selskapsverdien av Itslearning = egenkapital minus gjeld. Men så må vi trekke fra at selskapet har arbeidet seg ned i en gjørme av et grisedårlig rykte, og at de stadig klarer å forbløffe med å synke dypere i den gjørma. Da blir Itslearning sin due dilligence-verdi en god del mindre enn det selskapets fiskale regnskap viser. Det betyr grovt regnet at vi må stryke en fem, seks, sju nuller fra fra selskapsverdien som Itslearning priset seg selv til for tre år siden, da @arnebergby fikk noen svensker til å investere stort i selskapet:

 

is7
Hvordan står det så til med finansene til Itslearning AS? www.proff.no er et bra nettsted for den som vil ha greie på slikt.

#Itslearning sine regnskapstall for 2015 er blodrøde, med et driftsresultat på minus nesten 43 millioner kr, et resultat før skatt på minus vel 36 millioner kr, og en raskt synkende egenkapitalandel.

is8

De taper mao. penger og kredittverdighet. I de tre foregående årene, dvs. 2012 – 2014, gikk Itslearning AS med et årlig overskudd på ca. 6 millioner kroner i gjennomsnitt. Seks millioner, det høres vel ok ut? Nei, det er ikke det. For et IT-programvareselskap er det lite. Ikke nødvendigvis fiasko, men i hvert fall ingen suksess. Relativt sett hadde Itslearning AS et driftsoverskudd i årene 2012 – 2014 på rundt 4% av driftsinntektene. Det er ikke mye. Og pilen peker nedover fra 2015.is9

Ikke mye å skryte av for et selskap som skryter av at de er en av de største i verden. http://www.itslearning.no/keynote

is10

Til sammenligning hadde Apple og Microsoft sine norske avdelinger i samme periode et relativt driftsoverskudd på henholdsvis ca 50% og 20%.is11

Men nå har jeg bare lagt fram tall fra regnskapet for Itslearning AS uten datterselskaper. Konsernregnskapet ser mye verre ut. Itslearning-konsernet gikk med 16 millioner i underskudd i 2012, 4 millioner minus i 2013 og 8 millioner kr i underskudd i 2014, før det virkelig begynte å rase i 2015.

Og nå har de altså kjøpt Fronter, som i 2014 gikk med nesten 35 millioner kr i underskudd.

http://www.proff.no/regnskap/fronter-as/oslo/dataprogramvare-og-utvikling/Z0I3KTRL/

Spørsmålet er neppe hvordan dette vil gå, men hvor fort. Noe tyder på at de involverte på eiersiden i Itslearning selv er engstelige for at skuta kan komme til å synke, og har satt seg i livbåten, på en måte. I 2013 opprettet konsernet med det rare navnet Itslearning AS et holdingsselskap, altså et morselskap, med det enda rarere navnet Itsl Holding AS. De eksisterende eierne solgte seg enten ut, og tjente store penger:

http://www.bt.no/nyheter/okonomi/Verdiene-pa-bordet-i-Itslearning-3221262.html

… eller fikk overført sine aksjer til morselskapet. Dermed har Itslearning følgende selskapsstruktur: Konsernet Itsl Holding AS eier 100% prosent av aksjene i konsernet Itslearning AS, som eier Fronter (som de har omdøpt til Itslearning Oslo AS) og de andre datterselskapene, altså datterdatterselskaper av mormorselskapet Itsl Holding som ble nystartet i 2013, hvor mesteparten av egenkapitalen er trygt forvart. Det er på ingen måte ulovlig med slike selskapsstrukturer, men det inngir ikke akkurat tillit.

Hvis vi tar en kikk på Itsl Holding på www.proff.no, så ser vi at selskapets soliditet er «meget god». Det er fordi mesteparten av egenkapitalen er trygt forvart der. Dermed kan datterselskapet Itslearning AS slaktes eller sendes til skifteretten uten at kreditorer kan gjøre krav på noe av pengebingen til Itsl Holding, og de ansatte kan sendes rett til NAV uten at de kan rette fordringer til Itsl Holding om å få etterbetalt lønn, feriepenger eller annet.

Som sagt: ikke ulovlig. Men ikke særlig hederlig. Og det viser at eierne ikke har så stor tro på Itslearning at de går «all in».

Før vi forlater de begredelige tallene (eller gledelige, alt etter om man holder med Itslearning eller de stakkars lærerne som har vært tvunget til å lide seg gjennom år og tiår med denne komiske tragedien av et studentsnekret dataprogram), la oss ta en titt på driftsresultatstallene i konsernregnskapet for Itsl Holding, det vil si mormorselskapet pluss datter- og datterdatterselskaper.

Da er det bare rødt: 16 millioner i underskudd i 2013 og i 2014, og 60 millioner i underskudd i 2015. is12

Hva er så #Itslearning sin Masterplan A? (Plan B er, som vi ser av selskapsstrukturen, å sitte i «livbåten» Itsl Holding AS og ta med seg brorparten av verdiene videre, når Itslearning AS går over styr.) Plan A er å vokse sterkt internasjonalt, som de kunngjorde da de kjøpte Fronter:

http://www.itslearning.no/itslearning-kjoper-fronter

De skal utvide i Asia og bli den største læringsplattform i USA i 2019, sier sjefsdirektør @arnebergby, som har «ingen fokus» på EBITDA (de røde tallene som jeg presenterte ovenfor).

http://e24.no/digital/eksportprisen-2016/itslearning-vil-erobre-usa-nedturen-har-vaert-aa-proeve-oss-i-markeder-vi-ikke-har-lyktes-i/23580771

Dette virker som stormannsgalskap.

For lærere, elever og foreldre gir det et godt håp om at Itslearning/Fronter-imperiet kan rase i grus enda fortere enn det ellers kommer til å gjøre.

 

Itslearning startet sin ekspansjon internasjonalt, med filialer og datterselskaper i Sverige, Nederland, Storbritannia, USA osv, og tok av fra 2013 da de kjøpte danske SkoleIntra:
http://www.itslearning.no/itslearning-styrker-sin-posisjon-ytterligere-i-de-nordiske-landene
SkoleIntra er et intranett (for den som husker hva det er, fra internettets tidlige pubertet rundt årtusenskiftet), laget for lærerne og den offentlige skolen i Danmark. Itslearning fikk med dette oppkjøpet et stort kundenedslagsfelt i dansk skolesektor, var meningen.
Dette skulle gjøre itslearning i stand til å tilby enda bedre tjenester og produkter til den danske utdanningssektoren. De skulle integrere SkoleIntra og Itslearning-programmet og gi lærere tilgang på verktøy som forbedrer kvaliteten på læring, bla bla bla, sa @ArneBergby.
Etter tre år er eneste synlige tegn på integrasjon nettadressen og at de har fått en reklamelenke til Itslearning-programmet og Itslearning-logoen opp på SkoleIntra sin side, med den ikke-matchende fargekombinasjonen det medfører:
http://www.itslearning.dk/skoleintra
(Oransje på turkis bryter. Det er vanskelig for øyet å fokusere på. Ikke så ille som rødt på blått eller oransje på blått, men likevel. Det har med bølgelengder og optikk å gjøre. Dette er noe profesjonelle typografer og designere vet. Derfor prøver man å unngå det.)
Fronter, som Itslearning kjøpte i fjor, har de heller ikke klart å integrere. Men de har fått opp et Itslearning-hus-med-pipe-ikon øverst i venstre hjørne på Fronter sin hjemmeside (i oransje på blått): www.fronter.no

I stedet for å lytte til kundene og brukerne, har altså it´s Learning hatt ekspansjon som strategi. Det vil bli deres fall.

Vi nærmer oss salme ved reisens slutt for Itslearning. Lærere: Hold champagnen kald! Det er for tidlig å sprette den helt ennå, men snart, forhåpentligvis. Gravtalen over Itslearning kan vi skrive alt nå. Teksten blir i hovedtrekk identisk med historien om Svartedauden:
Det begynte i Bergen, spredte seg til hele landet, og det gikk over. 🙂 #Itslearning

(Under er kronikker fra samme forfatter, og et svar fra it´s Learning)

is16

is17

is18

Svar fra it´s Learning: https://www.utdanningsnytt.no/debatt/2013/august/fremtidens-laringsplattformer-handler-om-pedagogikk—ikke-teknologi/

is19

 

3 thoughts on “Over og ut for Itslearning og Fronter?

  1. Utrolig bra Artikkel og veldig godt formulert.. Jeg var fornøyd med Fronter med It’s learning var til å gråte av.. Håper det kan komme en ordentlig nettside vi brukere virkelig kan få gleden av å bruke til læringen vår.

  2. Tilbaketråkk: Hva it’s Learning ville når de ringte…  – Skolevegen

  3. Jeg har aldri vært imponert over it’s learning. Gamle funksjoner er tidvis tungrodde og vanskelige, og når det kommer noe nytt så er det sjelden nyttig. Jeg var derfor ikke spesielt optimistisk da jeg fikk høre at det var kommet «ny versjon» av it’s learning i løpet av sommeren, og pessimismen ble da heller ikke gjort til skamme. To store endringer har skjedd. En dramatisk, men kosmetisk endring av layout og struktur i brukergrensesnittet, som jeg antar skal være bedre tilpasset brett og telefoner. Greit nok. En skikkelig plage for de som synes nye dataprogram er skummelt, men alt det gamle finnes der, bare under en annen knapp.

    Det er verre med endring nummer to der de har byttet ut hele det gamle meldingssystemet med nyttige epostlignende funksjoner, med noe mer chat-lignende uten søke, sorterings og organiseringsfunksjoner. Smak på den. Et system vi tvinges til å bruke i _all_ elektronisk kommunikasjon med elevene mangler muligheten til å lete seg fram til gamle meldinger, lagre viktige meldinger i mapper, eller sortere meldinger etter avsender/mottaker …

    Og hvilke muligheter finnes til å gi it’s learning en tilbakemelding om dette problemet? Ingen.

    Ved forrige store oppgradering lå det inne egne tilbakemeldingslenker på sidene til de fleste nye funksjonene. Det kan ikke ha fungert godt, for denne gangen spør ikke it’s learning om tilbakemeldinger i det hele tatt. Vel, det er en tilbakemeldingslenke for funksjonen «Varsler», men det virker neste som de bare har glemt å slette denne ene enn som om de reelt ønsker brukerrespons.

    Ønsker plattformen en snarlig død, men ser egentlig ikke for meg at fylkeskommunens innkjøpere vil gjøre noen bedre jobb i anskaffelse av nytt system eller påvirkningen av utviklingen av erstatteren.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s