Mattekravet – Homeopatimedisin for skolen

Først noen avklaringer:

  • Jeg er matematikklærer. Jeg synes det er svært viktig at alle som underviser matematikk både har dyp faglig og didaktisk forståelse, og at de viser glede og entusiasme i faget.
  • Jeg skulle ønske at vi i lærerutdanningene fikk de aller beste kandidatene – de faglig sterke, og de med god medmennesklig innsikt, sosial og relasjonell kompetanse.

Så.

485 ungdommer ofret ferie eller jobb i 4 uker for å få lov til å prøve å få en treer til å bli en firer, slik at de kunne realisere drømmen om å bli lærere. 116 klarte det. De resterende 369 fikk drømmen knust. Ihvertfall i første omgang, sier Elisabeth Aspaker, og håper at de søker igjen. Hvis noen av dem faktisk gjør det bør vi bare gi dem plassen, for da må det bo ganske heftig lærer i dem. Han her for eksempel:

lærer

I denne omgang har vi  gått glipp av 369 lovende lærerstudenter – og det i en tid med økende lærermangel. Og for hva? For det den bittelille-piss-i-havet-størrelsen som mattekompetansen som ligger mellom karakterene 3 og 4 i P-matten for videregående, utgjør. Det betyr ingenting i den brede og dype kompetansen man trenger for å være en god lærer!

Jeg er så usigelig provosert over at et slikt meningsløst krav har blitt realisert, og i tillegg forsvares av mange lærere?! Det får meg til å undres over hvilken skole disse jobber i, som faktisk tror at en firer i matte er avgjørende for å gjøre jobben. Jeg har aldri sett en slik skole.

 

8 tanker på “Mattekravet – Homeopatimedisin for skolen

  1. Tja. Helt enig i at et karakterkrav på fire er teit for en norsk, eller en engelsklærer, men for en mattelærer derimot burde kraver være i hvertfall fire, om ikke fem.

    Selv søkte jeg på matematikklærer i år, men havnet på venteliste siden snittet ikke var høyt nok. Jeg har karakter tre i alle norskfag, noe som gjorde at jeg ikke hadde høyt nok snitt til å bli mattelærer. Selv om jeg har fem i matte, og kunne hatt karakter seks om jeg hadde fått tatt den eksamenen.

  2. Jeg ville ha tatt enda et skritt tilbake og lurer på om det virkelig er så viktig med dyp faglig kompetanse som lærer i barne og grunnskolen. Rent faglig er det barna skal lære jo ikke særlig vanskelig for det fleste voksne med høyskoleutdanning. Hvorfor skal en matematikklærer kunne så mye mer enn det han faktisk underviser. Og hvorfor i all verden skal en ikke-mattelærer kunne det?

    • Litt enig, men tenker allikevel at man trenger dyp kunnskap om begynneropplæring i lesing og tallforståelse. Da må man nødvendigvis ha dyp forståelse selv. Viktig for å oppdage vansker, blant annet.

      • Jeg har ikke gått videregående i Norge selv. Men så vidt jeg vet lærer man der bl.a. om funksjoner og funksjonsdrøfting, eller komplisert algebra. Hvordan hjelper det med begynneropplæring og tallforståelse? Og for lærerne i de fleste andre fag har det ingen relevans i det hele tatt.

        Det er ingen tvil om at lærer er en vanskelig yrke. Men det er ikke fordi det er vanskelig rent faglig sett.

      • Helt klart irrelevant. Det jeg mener lærere trenger bør de få i utdanningen – og der er det viktig at de lærer didaktikk og får en dyp forståelse for det de skal undervise i. En firer fra videregående er ingen forutsetning for det.

  3. Faglig styrke på bekostning av pedagogiske evner og å være genuint glad i ALLE barns ve og vel og utvikling… det er en suksessoppskrift på å ikke lykkes. Nåværende politiske regime forsøker å dytte en voksenverden på små barn. Forstå det den som kan.

Legg igjen en kommentar