Jentete irritasjoner

Jeg har de siste to årene skrevet innlegg i anledning kvinnedagen, og når jeg nå gjør det for tredje gang har jeg kanskje forpliktet meg litt på at det skal bli en tradisjon.

Så var det tema da. Jeg vender nesten tilbake til den sorte, dype navlen, men vil denne gangen oppfordre til det motsatte; slutt å bry dere!

Jeg har noe som jeg har grublet på lenge. Faktisk så lenge at det begynner å føles som en litt sånn umoden tanke. Noe jeg burde ha funnet ut av i ungdommen. For å forklare må jeg si litt om hvem jeg er, og i så måte kanskje bli mer personlig enn jeg pleier å være på bloggen.

Jeg misliker generaliseringer, kjønnsstereotypier og denslags, men det er nok fare for at noen av dem allikevel vil dukke opp her. Det er vanskelig å unngå når en skal snakke om kjønnsroller og kjønnsidentitet.

Så – hvem er jeg?

Jeg er en pyntedokke og guttejente. Jeg elsker klær, interiør, teknologi, sci-fi og fantasy. Jeg liker å diskutere, og jeg er sikkert irriterende påståelig. Samtidig griner jeg av absolutt alle filmer i hele verden, og klarer knapt å se en hel nyhetssending uten å ta til tårene. Jeg kan være selvkritisk nesten til det paranoide, og neste dag være selvhevdende og tøff. Jeg har utpregede maskuline egenskaper, og også tydelige feminine sider.

Da jeg var yngre var det flaut å like ting som jeg tenkte på som «jentete». Hotell Cæsar for eksempel. Eller high school-filmer om populære, slemme jenter, og snille nerdejenter som ble pene og fikk kjæreste. Jeg var flau over å like intriger og drama fordi det ble framstilt som fordummende lavkultur. Og her kommer det som jeg har undret meg over så lenge; Er det å være jentete degraderende? Små og store irritasjoner jeg har forsterker dette inntrykket for meg.

Jeg irriterer meg over at mange – spesielt menn, tilsynelatende synes at strikketøy er det mest provoserende kvinner kan henge fingrene i.

Jeg irriterer meg over at noen mente at Torbjørn Røe Isaksen «utleverte» kona da han twitret om at hun var litt sur for at det berømte TV2-hotellet skulle forlate TV2.

Jeg irriterer meg over at noen jenter blir sett ned på fordi at de synes det er gøy med sminke og klær.

Jeg irriterer meg over at «gutteting» og «jenteting» er ord vi bruker.

Jeg irriterer meg enda mer over at jenter som liker «gutteting» er litt kule, mens motsatt fortsatt ikke er helt stuerent.

Jeg irriterer meg over at noen «løper som ei jente» eller «kaster som ei jente»

Jeg irriterer meg over at vi skammer oss over ting som gir oss glede.

Jeg irriterer meg over at jeg fortsatt er opptatt av det.

Og så lurer jeg på om det er reelt. Og hva det skyldes. Og om det vil gå over.

Første skritt må ihvertfall være at vi skal slutte å mene så forbaska mye om hvordan andre velger å kle seg, hva de ønsker å uttale seg om og hva de foretrekker å underholde seg med. Kardemommelov foran jantelov, og stå opp for det du liker!

Det jeg gleder meg mest til denne våren? Ny sesong av Paradise Hotel og ny sesong av Game of Thrones.

Ha en lat og herlig kvinnedag!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s