Jeg har nylig byttet arbeidssted, fra en relativt stor ungdomsskole med i overkant av 400 elever, til en 1-10 skole med ca 150 elever. Det finnes mye å si om forskjeller, fordeler og ulemper – men i dag skal jeg bare skrive om den høyaktuelle klassestørrelsen, og hva den allerede etter 3(!) timer har latt meg erfare.
Før jeg ble vant til klasser med 25-30 elever jobbet jeg på en barneskole. Der hadde vi en ordning med små grupper på 1-4, og større grupper på mellomtrinnet. Jeg hadde altså erfaring med grupper på 15-17 fra før. Det som har vært annerledes disse 3 timene, er at jeg siden den gang, har fått mye erfaring og utviklet min praksis på mange områder. Min praksis nå, og med kun 13-14 elever i klassene jeg underviser, er nesten en drøm som har gått i oppfyllelse:
Teknologi
I to år har jeg gått med et ønske om å bytte ut kladdebøker med Onenote. En av grunnene til at jeg ikke helt har fått det til, er at når jeg prøvde å sette i gang, var det så mange på en gang som ikke fikk det til – av 25-30 årsaker. I dag bare gjorde jeg det. Det gikk helt fint å hjelpe samtlige 13 i gang. Det tok meg heller ikke mer enn 10 min å se over arbeidet deres i ettermiddag, samt å gi en kort tilbakemelding. Jeg har både klart å ta i bruk noe jeg har strevd med i to år, og jeg har skaffet meg et godt overblikk over hvordan elevene ligger an faglig. Nå blir det ikke bare karakterfri undervisning – nå klarer jeg meg uten prøver og lekser også.
Tid til hver elev
Jeg rekker rundt to ganger, med en god samtale med hver elev, hver time. Trenger jeg si mer?
Tilpasset opplæring
Jeg kan differensiere og ta meg ekstra tid til de som trenger det. Jeg hjelper elever å løse oppgaver muntlig, og er sekretær for de som trenger det. Alle spørsmål får svar, alle elever blir hørt.
Se den enkelte
Jeg brukte logisk nok mindre enn halvparten av tiden jeg vanligvis trenger til å lære navn. Jeg kommer til å bli bedre kjent med den enkelte på kortere tid. Det gir trygghet og trivsel.
Definisjonen av ordet «evidens» har blant annet med seg at noe er innlysende. Jeg har ikke drevet med forskning i mine 3 timer, men dette er helt innlysende. Når jeg har så få elever i klassen, så er det i mye større grad mulig å virke og praktisere på den måten som føles riktig! Jeg praktiserer bedre TPO, VFL, PRUV og IKT allerede etter 3 timer! Jeg tenker at dette er en av de viktigste kampsakene til lærere, av en meget god og innlysende grunn. Mindre klasser gir mer tid til hver elev, og da klarer vi å gjøre den jobben vi ønsker å gjøre. Er det så mye å be om?
Det er sikkert fint og flott for en lærer med små klasser, men har du tenkt på hvordan en liten klasse påvirker det sosiale samspillet? Tenk på de barna som ikke er helt A4 som vanskelig finner en å leke med når utvalget er så lite. Kan det hende at man oppnår det samme med flere lærere i hver klasse?
Jeg nevnte at det fantes ulemper med små skoler i starten av innlegget. Enig i at det kan være en utfordring, men med god klasseledelse vil en kunne få til mye. To lærere som deler klasse er et veldig godt alternativ, og det eneste alternativet på skoler uten plass til flere grupper. Her ville jeg bare dele den veldig ferske erfaringen min 🙂
Jeg har forresten skrevet veldig mye om elevene som ikke er A4 her på bloggen. Det er de jeg ønsker å endre skolen for. Min største hjertesak.
Jeg håper at mange leser og tar til seg dette. Hvorfor skal det åpenbare være så godt skjult for noen?
Hei 🙂
Jeg har også tanker om å starte med OneNote i klassen denne høsten. Lurer derfor på om du bruker Class OneNote tillegget eller om du bare bruker standard OneNote?
Arild
Jeg bruker class OneNote. Funker veldig bra så langt! Etter min mening erstatter det blant annet it’s learning.