Skolen skal få et kvalitetsløft, og det skal skje gjennom kompetanseheving for lærerne. Jeg kjenner noen som er inne til heving nå, og jeg har lest litt om noen av studieprogrammene som tilbys. Det som slår meg er hvor mye disse programmene er rettet mot fag, og hvor lite som går på pedagogikk, metodikk og didaktikk.

Jeg er av den oppfatning at det som trengs for at skolen skal få et kvalitetsløft, er at flere reflekterer over og utvikler egen undervisningspraksis, i lys av forskning som sier noe om hva som faktisk fungerer for elevers læring. Det er fullt mulig at det å komme seg over på skolebenken selv litt, og ha noen engasjerte forelesere som kan modellere spennende undervisningsopplegg, til en viss grad gjør det, men dessverre tror jeg ikke det er dette som er tilfellet ved de fleste videreutdanninger for lærere. Jeg tror nok at mange sitter med matte og naturfag på et slikt nivå at de lurer på hvordan de skal få bruk for integralregning og analytisk plangeometri for den nåværende 7.klassen sin. Man kan jo alltids argumentere med at det er viktig å ha trygghet i faget, og det er vel kanskje noe i det.

Allikevel tror jeg altså at det som er viktig å fokusere på, er alt det vi nå vet at virker, og videreutdanne i det. Da må det være skolefolk, og ikke matematikkprofessorer som utdanner. Både lærere som videreutdanner seg, og for så vidt de som er under lærerutdanning, må lære om klasseledelse og relasjonsbygging, om strukturering av timer og planlegging for læring. De må ikke minst lære om viktigheten av elevenes metakognitive refleksjoner rundt egen læring, og det å gi relevante tilbakemeldinger. Dette i tillegg til mer fagspesifikke emner; tilpasset opplæring og praktiske opplegg i matematikk, modelltekst og metoder for skriveopplæring, læringsstrategier og lesestrategier i orienteringsfagene. Skjer det nå? Det er i hvert fall ikke det som er mitt inntrykk når jeg snakker med studenter og lærere under videreutdanning. Og har egentlig utdanningsinstitusjonene den nødvendige kompetansen for å drive og modellere slik undervisning?

Apropos det; Da jeg leste denne http://www.klassekampen.no/article/20140222/ARTICLE/140229961 ble jeg litt overrasket og provosert. Jeg tok selv rektorskolen ved ILS, og syntes det var fantastisk bra, praktisk og helt relevant for jobb både som lærer og leder. Det jeg har valgt å konkludere litt med for meg selv, er at utdanning generelt sett kanskje er mer relevant når man kjenner praksis, og kjenner seg selv i praksis. I så måte burde kanskje lærerutdanningen være som veterinærutdanningen? Der må de jobbe med dyr i et halvt til to år før de starter på studiene. Kanskje kunne det vært en god måte å sikre at de som utdanner seg til lærere ble i yrket også? Slik det er nå starter lærerstudentene med egen skolegang som mest relevante praksis, på godt og vondt, og jeg frykter at ved endt utdanning så er det fortsatt denne praksisen som er mest gjeldende for mange.