Det er en uke siden forfatter og medieviter Maja Lunde og kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun satt og nikket megetsigende og litt selvtilfredse til hverandre på dagsnytt atten etter at de hadde blitt enige om å ikke høre på skjermbrukutvalgets anbefalinger. Et av de siste nikkene fra kunnskapsministeren kom da Maja Lunde sa «Teknologifag, sant?» (Hun sa ikke det, men det var slik jeg hørte det). «Jada, vi skal lage teknologifag» nikket Kari. Årsaken er et digitale ferdigheter er UMULIG å vite hva skal være, og kan SELVSAGT ikke sidestilles med Lesing (Må leses med pusekattstemme, smil og stor L) og regning (kan leses slik du vil, men dette er vi også dårlige på altså).
Jeg blir litt matt. Skal dette korstoget dundre inn i evigheten? Nå har vi fått mobilforbud, og vi er godt på vei til at skjermene fjernes for 1.-3. trinn, og en aldersgrense på sosiale medier – jeg er villig til å sette penger på at begge er en realitet innen vi skriver 2026. På tross av skjermbrukutvalgets anbefalinger.
Men ja, nå er det eget teknologifag. Maja Lunde skriver om det i Klassekampen og Utdanningsnytt, og jeg kjenner at jeg sitter med en del spørsmål. Først og fremst skriver hun at digitale ferdigheter må ut av lista over grunnleggende ferdigheter – blant annet fordi at den i motsetning til de fire andre ikke er like målbar og den forandrer seg hele tiden. Men gjør ikke de andre det også? Og hvis ikke, kanskje det er en del av problemet? Og må de være målbare? Har vi noengang målt muntlige ferdigheter? (Kanskje ja? Med uendelige mengder muntlige presentasjoner som kanskje er en vel så viktig brikke i psykisk helse mysteriet?)
Digital kompetanse er fortsatt viktig, mener Lunde, og viser til ICILS 23. Også i denne internasjonale undersøkelsen øker mengden elever på laveste nivå. Hun nevner derimot ikke at også her henger prestasjonene tett sammen med elevenes sosioøkonomiske status, og at Norge fortsatt presterer over snittet av deltakerland (og bedre enn mange av de landene som faktisk har eget teknologifag). Kanskje sosioøkonomisk status er den viktigst årsakssammenhengen med det meste? For i hele den perioden der pilene har pekt vei, har også denne pilen pekt i feil retning. Men det er selvsagt mye enklere og billigere å forby skjermer og lage aldersgrenser og anbefalinger.
Den første omtalen jeg kjenner til om digital kompetanse, er i Stortingsmelding 30 (2003-2004) «Kultur for læring» (En stortingsmelding jeg for øvrig mener vi kan finne mange andre årsaker til nedgang i det meste, og for så vidt også årsaken til økningen i antall 6-ere som deles ut i grunnskole og videregående, men mer om det en annen gang). Men der heter det altså at «Digital kompetanse er summen av enkle IKT-ferdigheter, som det å lese, skrive og regne, og mer avanserte ferdigheter som sikrer en kreativ og kritisk bruk av digitale verktøy og medier. IKT-ferdigheter omfatter det å ta i bruk programvare, søke, lokalisere, omforme og kontrollere informasjon fra ulike digitale kilder, mens den kritiske og kreative evnen også fordrer evnen til evaluering, kildekritikk, fortolkning og analyse av digitale sjangrer og medieformer. Totalt sett kan digital kompetanse dermed betraktes som en meget sammensatt kompetanse.»
Maja Lunde har helt rett i at slik kompetanse ikke utvikles ved å gi barn en Ipad, eller å få dem til å arbeide med Mattelab eller Salaby. Langt ifra. Men den utvikles heller ikke ved å løsrive teknologien fra fagene og putte den inn i et eget teknologifag. Å bruke formler og funksjoner i regneark og graftegnere ER matematikk OG teknologi. Å kunne god tekstbehandling og touchmetoden ER skriving MED teknologi. Å kunne lese kritisk, og forholde seg til ulike kilder, bor både i norskfaget og i orienteringsfagene. Det betyr at både mattelærere, norsklærere og ja – alle, lærere må være digitalt kompetente. Det tar litt tid, men vi er på vei!
Men det kan jo tenkes at noen begynte for tidlig. Oftere og oftere får jeg følelsen av at dette egentlig er et Oslo-problem. Og hvis erfaringene herfra er reelle for mange, så forstår jeg litt av frustrasjonen. Jeg lovet meg selv å stille i denne debatten med en viss balanse jeg også, så da spør jeg pent: Kjære Maja, nå som du sitter med makta – kan du være så snill og bremse toget litt? Kan vi forsøke å la pendelen falle til ro, i stedet for å dytte i full fart andre veien? Bittelitt keep calm and carry on? Sjekke hva mobilforbudet gjør, før man innfører andre drastiske tiltak? For på tross av hva kunnskapsministeren og Lunde tror – disse tiltakene har også negative konsekvenser. De er bare litt vanskelige å se gjennom den unyanserte blodtåka.
